**«Tilfeldighetenes by»** het en [artikkelserie i Bergens Tidende ](http://www.bt.no/kultur/Tilfeldighetenes-by-3297001.html)som startet sist vinter. Vi skrev om utbyggingsmønstre som feiler og som skaper mer trafikk. Vi skrev om luftforurensing, om Bergen Havn - de store havnearealene på Dokken som ligger midt i byen vår og sperrer oss ute fra havet. Vi skrev om mangelen på visjoner for byen vår, om stemmer som krevde slutt på bilbyen Bergen og lovnader om en annen retning. Et rop om en visjon for hvordan vi kan bytte ut asfaltboliger i distriktene, med sjønære boliger i Bergen sentrum.

Fredrik Barth
Lars Clementsen Pedersen

Les om de nye planene her:

Mulighetsstudien «Visjon Dokken» som tirsdag 1. desember presenteres på konferansen «Eiendom2015» viser nettopp hvordan byen kan ta fjorden og havet tilbake.

Det første vi spurte oss, var for hvem skal Bergen utvikles. Svaret ble for alle:

**For barnefamiliene.** De fleste barnefamilier flytter i dag ut fra byen etter første barn er født. Det skyldes mye mangel på barnehageplasser i sentrum, for dårlig tilkomst på grøntareal og for mye biltrafikk.

**For de eldre og for de velstående.** Flere av boligutbyggingene i sentrum har blitt kritisert for å kun tilrettelegge for velstående mennesker som har solgt enebolig «på landet». Kjennetegnet på vellykket urbanisme er derimot blandingen av mennesker, ulikhetene og kontrastene innenfor et tett område. Man kan fint oppnå effekten med at «alle kjenner alle» i byen også.

For studentene. Man kan elske eller hate å ha dem som naboer, men studenter og universitetsbyen Bergen trenger hverandre.

For de enslige. Snart vil 50 prosent av alle husholdninger ha kun én person i Norge. Mange sier at de sliter med ensomhet hver eneste dag. Vi trenger byer som tar vare på oss, som gir oss muligheter for å møte andre, som er kjærlig og lekende.

For alle andre. En by må tilby husrom for alle, i ulike prisklasser, med ulikt utseende og ulik størrelse. Byen må være åpen og tolerant, breial og eplekjekk, akkurat som vi bergensere er.

Ny byarena på Bontelabo?:

Teller vi opp, ser vi umiddelbare potensialer for vekst i Bergen på over 12.500 mennesker i gåavstand til sentrum. I dagens sentrum bor det bare 7000. Men får vi det til? Det er utfordrende å lage byer og bydeler på steder som ikke har funksjoner fra før. Dokken ligger nesten midt i byen, men området har lite funksjoner eller boliger i dag. Det vil ta mange år å utvikle hele Dokken, og inntil Dokken er ferdig vil det være perioder der det kan være vanskelig å skape godt byliv og gode bomiljø.

I Bergen har vi verdens største fiskeri— og havbruksmiljø med både næringen, forskningen og forvaltningen på ett sted. For å bøte på at et byområde må utvikles over lang tid, leter vi ofte etter motorer for byutvikling. Noe som kan generere vekst raskere enn hvis området måtte vokse alene. Det kan være næringsklynger, kulturbygg, arbeidsplasser eller møtesteder, men felles for dem er at de må ha kraft til å generere liv alene. Den marine næringen seiler frem som et mulig Columbi egg.

I regjeringens «Masterplan for marin forskning» utreder Statsbygg mulighetene for en samlokalisering av en marin næringsklynge i Bergen. De vil lete etter en egnet tomt som kan romme en slik utbygging. Bergen har nå en mulighet til å kunne få et stort, statlig investeringsprosjekt i en marin næringsklynge, eller eventuelt flere store og solide leietakere i et «Ocean City Bergen» i privat regi. Denne typen statlige investeringsprosjekter kan være motoren vi ser etter.

Utbyggingen av Operaen i Bjørvika signaliserte startskuddet for denne typen transformasjon. Operaen ble et symbol på en ny utvikling og bidro til å endre tyngdepunktet i Oslo mot fjorden. Et annet og mer hjemlig eksempel er Media City Bergen, som allerede er i full gang med å transformere Nedre Nygård.

En marin klynge på Dokken vil i seg selv være en garantist for å skape et folkeliv i området, med flere tusen studenter, ansatte, forskere og besøkende som går inn og ut av området hver eneste dag. Et slikt prosjekt vil også presse gjennom transformasjon av hele Dokken på sikt. Vi tror at en marin næringsklynge på Dokken vil kunne ha den samme effekten som både Operaen i Oslo (som et stort, statlig investeringsprosjekt) og Media City Bergen (klynge med mange og attraktive leietakere) på en gang. For å kunne få til det, må Bergen og Omland Havnevesen stille areal til disposisjon for den Marine klyngen allerede nå. Men vårt prosjekt viser at det er mulig. En kan til og med opprettholde havnedrift parallelt.

En annen utfordring med gjennomføringen er eierforhold og mangel på samarbeid mellom viktige aktører. For å kunne løse opp i eiendomsfloken knyttet til Bergen Havn, trenger vi at aktørene møtes og diskuterer utviklingen av de sentrale eiendommene i Bergen. Det har de ikke gjort til nå. Vi ønsker å bidra til at aktørene setter seg ned rundt forhandlingsbordet og ser på dette prosjektet sammen. Fjordbyen Oslo het visjonen for hovedstaden. Den ligner ikke i det hele tatt på slik Barcode, Operaen og Bjørvika er blitt. Men det var denne visjonen, og aktørene rundt bordet som startet transformasjonen av hele Oslo havnefront. Det er det vi trenger i Bergen også.

«Visjon Dokken» viser at det å utvikle Laksevåg, Nordnes eller Møhlenpris, uten å knytte bydelene sammen over Dokken kan bli utfordrende. Dokken er nøkkelen for utvikling av hele sjøfronten vår. Vi trenger transformasjon av Dokken for å kunne ta Byfjorden tilbake. Men får vi det til, skaper vi en mulighet for å utvikle byen langs sjøen helt fra Laksevåg til Sandviken. Dette ved hjelp av gangveier i stedet for motorveier. For la oss starte med å skape grunnlaget for en bærekraftig byutvikling av Bergen sentrum, på havets og fotgjengernes premisser. La oss sammen bygge Havbyen Bergen, i mulighetenes by.