«Vi har ikke tillit til at det prioriteres rett.»

Som pårørende til en alvorlig kreftsyk, opplever vi at debatten om helseprioriteringer foregår svært lukket og uten innsyn.

Publisert Publisert

UTRYGGHET: Før det er åpenhet om hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for prioritering av pasienter, skaper bare sykehusdirektøren og andre helsebyråkrater ytterligere utrygghet om vi får den rette behandlingen, skriver Yvonne Dregelid (bildet). Foto: Leif Gullstein

Debattinnlegg

  • Yvonne Dregelid
    Pårørende
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Sykehusdirektør Eivind Hansen hadde et debattinnlegg i BT 28.10 med tittelen «Ja til kreftpasientar kan bety nei til andre». Prioritering er noe vi alle må forholde oss til i det daglige, enten det gjelder penger, ressurser eller bruk av vår egen tid. Selvsagt vil ja til kreftpasienter bety nei til andre. Spørsmålet er heller om Eivind Hansen er villig til å ta denne debatten, og hvem han vil ta den med.

Les også:

Les også

Ja til kreftpasientar kan bety nei til andre

Som pårørende til en alvorlig kreftsyk opplever vi at debatten foregår svært lukket og uten innsyn. Det eneste som slipper ut, er kostnaden for et behandlingsår — uten at vi kan forstå hva som inngår i denne kostnaden og hvordan alternativ kost er vurdert. I dag har vi ikke tillit til at det prioriteres rett! Hvordan kan vi delta og påvirke i debatten? Skal vi ta Eivind Hansen på ordet når det gjelder prioritering, er det fristende å spørre hva eller hvem han valgte bort når for eksempel brystkreftpasientene i mars endelig fikk tilgang på den nye medisinen Perjeta? Hvor åpen er helsevesenet villig til å være på dette?

Eivind Hansen trekker frem at: «Det er vi, politikarar, sjukehusleiarar og medisinske fagfolk som i samspel må finne dei gode løysingane.» Han utelater den aller viktigste gruppen, nemlig brukerne. Eivind Hansen er satt til å lede Haukeland universitetssykehus, som er en viktig del av pasienters helsetjenester i Bergen. For kreftpasientene og oss som pårørende er sykehuset det aller viktigste helsetilbudet.

Les også:

Les også

«Uhelbredelig kreft. Er det noen vits å bruke penger på dette?»

Helseministeren trekker frem at for å skape gode helsetjenester for pasientene, må vi møte utfordringene på en annen måte enn før, jobbe smartere, annerledes og vi må ikke minst involvere pasientene. Hvordan kan vi involveres når det utelukkende snakkes om kostnad og leveår — uten at livskvalitet og innholdet i kostnaden synliggjøres? Debatten dreier seg heller aldri om hvem vi skal si nei til - kun om vi skal si ja eller nei til nye legemidler.

Vi savner en debatt der behandlingsmetodene som allerede er sluppet innenfor vårt gode helsevesen innlemmes. Når man står midt i en situasjon der en av ens nærmeste har en livstruende sykdom, er det fristende å tenke: Hva med kostnader til fertilitetsbehandling, hva med medisinsk behandling av sykdommer der trening og annet kosthold hadde hatt en bedre effekt?

Les også:

Les også

- Legemiddelindustrien er ikke grådig

Men jeg vil ikke sette pasientgrupper mot hverandre. Det jeg vil, Eivind Hansen, er at du i stedet for å forklare at noen må velges vekk — det forstår vi - heller stiller deg spørsmålet: Hvordan kan vi som brukere få delta og medvirke i en debatt der flere forutsetninger er lagt på bordet?

Før denne åpenheten er etablert, skaper bare sykehusdirektøren og andre helsebyråkrater ytterligere utrygghet om vi får den rette behandlingen, og om det faktisk prioriteres rett i dagens helsevesen.

Det er provoserende.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg