I klasserommet bestemmer jeg

Jeg skal undervise, lære bort og stimulere til videre lærelyst. Ikke føre statistikk over fravær.

NY FRAVÆRSGRENSE: Hva er det for noe tull? Jeg skal undervise, lære bort og stimulere til videre lærelyst. Ikke gidder vel jeg å bruke ett minutt av min dyrebare undervisningstid til å føre skjema, skriver lærer Elin Sebjørnsen.
  • Elin Sebjørnsen
    Elin Sebjørnsen
    Pedagog og mor
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over fem år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

De nye fraværsgrensene for elever i videregående skole vitner om lite innsikt i hvordan skolehverdagen faktisk fungerer.

Jeg velger å påstå at svært mange elever har gode dager der de opplever læring og mestring i forutsigbare omgivelser med trygge voksenpersoner rundt seg. Dessverre er det oftest det andre vi hører om. Det gjør seg visst bedre i media å skrive om det negative ved norsk skole.

Elin Sebjørnsen

Nøkkelen til god kommunikasjon mellom lærer og elev og det som igjen fører til læring og mestring, er en god relasjon.

Min oppgave som lærer er å etablere og å opprettholde en god relasjon til elevene mine og å fremme den enkeltes læringspotensiale, vekke interesse og motivasjon for å ville lære.

Hvilken lærer ville jeg vært dersom min første innskytelse og min hovedoppgave når vi møtes i klasserommet skulle være å føre fravær inn i et dokument? Og er det i det hele tatt min jobb å skulle registrere dette? Er det ikke nettopp min jobb å skape en god undervisning slik at eleven skjønner verdien i dette? Jeg har en så tett relasjon til den enkelte at han eller hun vet at de kan gi meg en lyd om noe er galt. Det er vel meningen?

Dette vil ramme de syke:

Les også

Skulking er først og fremst et symptom på hva skolen gjør feil

Jeg skjønner godt at det poengteres at elevene har en plikt til å møte på skolen og at mange av dem kanskje ikke skjønner dette. Og jo, den norske skolen er kanskje slapp på mange måter. Likevel, på samme tid som vi skal oppdra ungdommene til selvstendige og voksne mennesker, så skal altså jeg føre statistikk over deres fravær og om de har glemt lekser eller bøker?

Hva er det for noe tull? Jeg skal undervise, lære bort og stimulere til videre lærelyst. Ikke gidder vel jeg å bruke ett minutt av min dyrebare undervisningstid til å føre skjema. Hvis lille Ole er borte, så ringer jeg ham eller sender en snap eller en melding. Dette overstyrende overformynderiet vil jeg ha meg frabedt.

Slik fullførte han videregående:

Les også

- Jeg hadde egentlig gitt opp skolen

I klasserommet bestemmer jeg . Hvis jeg mener at Petrine som har vært mye borte dette året av ulike årsaker, likevel viser at hun kan bestå i mitt fag — ja, så bestemmer vel jeg det også. Kanskje har to vi sammen tilrettelagt og fått til noe.

De nye grensene vil i verste fall straffe også de svært flinke og ambisiøse elevene, i tillegg til å kunne strø mer salt i sårene hos de som er nok plaget fra før. Hva er poenget med det?

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. Krise for hele familien

  2. Meningsløst oppgavetyranni

  3. Lar seg ikke skremme vekk fra risikable yrkesvalg

  4. Bare fine ord på glanset papir

BT anbefaler

Her blir det gigantkonsert for 45.000 bergensere

Godshavnen på Dokken blir åsted for den største konserten i Bergens historie.

LES SAKEN