Forrige jul bestemte jeg meg for at jeg ikke kunne leve som gutt lenger

Nå er det slutt på å åpne ekstragaver på badet i kjelleren.

DOBBELT: Jeg fikk dobbelt opp med gaver fra dem den julen. En jeg kunne åpne foran de andre – og en til å åpne på badet nede i kjelleren, skriver Eleah Sophie Fure.
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over seks år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Som for mange andre er julen min favoritthøytid. I år er det min første jul som jente, og jeg kjenner at jeg allerede gleder meg over at jeg endelig kan pakke opp «jentegaver» foran resten av familien.

Da jeg var liten fikk jeg to sett med julegaver. En del «guttegaver», og en del «jentegaver» som sto klare på badet. For meg var det kjedelig å få «gutteleker» gang på gang, når alt jeg ville ha var dukker og sminke.

Det gjorde nok julen litt dårligere for meg, spesielt da jeg var yngre. Forrige jul bestemte jeg derfor at jeg ikke kunne leve som gutt lenger.

Eleah Sophie Fure

Jeg fant det ut allerede som treåring. Det stemte bare ikke. Folk i gaten mobbet meg for å være jentete. Jeg lurte på hvorfor de mobbet meg for å være jente – når jeg faktisk var jente? Jeg begynte å skjule kroppen min mer og mer, og jeg nektet å vise meg naken for familien min allerede i fireårsalderen. Ingen måtte se at jeg hadde guttetiss, for jeg var jo jente.

Hjemme gikk jeg med jenteklær, men det kunne jeg jo ikke i gaten. Halsen på T-skjortene mine ble tredd over hodet fordi jeg latet som jeg hadde langt hår. Jeg lakket neglene på tærne mine, og det gikk fint siden de alltid var tildekket ute – og jeg gikk på tå for å late som om jeg hadde høye hæler.

Da jeg begynte på skolen ble skillet mellom gutter og jenter større. Der sto jeg, i midten, og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg forsøkte å være en del med guttene de første årene for at folk skulle tro jeg var gutt, men jeg kunne ikke fortsette slik. Jeg ville bare være med de andre jentene.

Noe jeg husker spesielt godt er julaften da jeg var syv år. Den beste julaften noensinne. Første gang jeg fikk noe jeg virkelig ønsket meg.

Jeg fikk barbiedukker, en nydelig kjole og noen hårstrikk fra min kusine, mormor og tante. Jeg fikk dobbelt opp med gaver fra dem den julen. En jeg kunne åpne foran de andre – og en til å åpne på badet nede i kjelleren. Jeg måtte jo ikke vise til noen at jeg var jente.

Nå er jeg endelig her . Jeg har fortalt det til familie. Jeg har fortalt det til venner. Jeg er blitt med i en gruppe hvor det er andre i samme situasjon. Takket være dem rundt meg er jeg blitt såpass trygg på meg selv at jeg har stått frem.

Jeg går i jenteklær, har brystproteser og hårforlengelse – og ønsker å bli kalt Eleah. Fordi jeg er jente.

I år blir julen annerledes. Bra annerledes.

Først og fremst fordi jeg får gå med kjole. Å gå med kjoler er virkelig det beste jeg vet. I tillegg får jeg ønske meg de tingene jeg faktisk ønsker meg.

Men best av alt: Jeg kan være meg selv.

Jeg ser derfor veldig frem til julen i år. Julestemningen er allerede på topp, og jeg klarer nesten ikke å vente lenger.

Julen er fantastisk. Og denne julen skal bli den beste julen jeg har hatt.

Jeg beklager dersom noen blir støtt av at jeg bruker ordene «jentegaver» og «guttegaver», men i denne sammenhengen følte jeg at det var greit. Jeg brukte dem i anførselstegn for å vise at jeg egentlig ikke mener at det finnes kjønnsspesifikke gaver.

Dette innlegget er basert på noen av Eleah Sophie sine blogginnlegg.

Espen Gamlund:

Les også

Må du minne barna dine om å takke for julegavene, kan det allerede være for sent

Eleah Sophie Fure (16)

Publisert