Rødt lys på Klevelands signalanlegg

Vi skal utvikle en bedre jernbane. Og vi skal ha kontroll på norsk jernbane.

SELVRÅDERETT: Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen forsikrer at vi fortsatt kan styre vår egen jernbane i Norge, til tross for tettere, europeisk samarbeid. Vidar Ruud / NTB scanpix (arkiv)

Ketil Solvik-Olsen
Samferdselsminister (Frp)

Kathrine Kleveland og Nei til EU hevder hardnakket det motsatte (BT, 27. august). Fakta støtter likevel ikke deres argumenter.

Nei til EU hevder tettere, europeisk samarbeid om jernbanen vil gjøre at Norge mister råderetten over vår infrastruktur. Nei, vi gjør ikke det. EUs fjerde jernbanepakke er et resultat av ønsket fra en samlet, europeisk jernbaneindustri om å styrke jernbanen i konkurransen med andre transportformer. Det gjør man blant annet ved å fjerne unødvendige, byråkratiske hindre, og styrke mulighetene til å få mer jernbane igjen for fellesskapets penger. Hvis Kleveland og Nei til EU fortsatt er bekymret for det som skal komme, får vi prøve å oppsummere hvorfor vi ønsker jernbanepakken velkommen.

Statens jernbanetilsyn er både sikkerhetsmyndighet og markedsovervåkingsorgan. Sikkerhetstilsynet og oppfølgingen av sikkerhetskrav i Norge blir utført av Statens jernbanetilsyn, samtidig som tilsynet skal sørge for sunn konkurranse og likeverdige markedsvilkår for aktørene på det norske jernbanenettet.

Disse to hensynene kan leve fint sammen i jernbanesystemet, og det er ingen – heller ikke i EU – som krever at sikkerheten på jernbanen blir satt til side hvis det ikke lar seg forene med konkurransehensyn. Tvert imot er det nye sikkerhetsdirektivet gitt for å sikre at sikkerheten i jernbanesystemet utvikles og forbedres. Nei til EU tror åpenbart ikke på dette, men jeg oppfordrer organisasjonen til å ta kontakt med Statens jernbanetilsyn og sjekke med fagfolkene.

Vi har allerede et teknisk regelverk med standarder som er felles for Europa. Vi bygger jernbanen vår og kjøper inn togene våre etter dette regelverket, med de nødvendige tilpasningene for norske forhold. Mer standardisering gir lavere pris og mer effektive leveranser, og bidrar til at vi får mer jernbane for pengene. Muligheten til å fastsette nasjonale forskrifter har vi brukt tidligere, og det er lite som tyder på at vi har behov for å fremsette et stort antall nye krav.

Tiden er moden for å forenkle regelverket og fjerne overflødige regler. Det er allerede arbeidet i mer enn 20 år med å realisere harmoniserte krav til jernbanen i Europa. Nå har vi de tilpasningene vi trenger, og vi krever at tilpasningene følges. Dette gjelder både for virksomheter som bygger tog og for virksomheter som kjører tog på norske strekninger.

Konkurranse er brukt i alle sektorer i transportbransjen. Buss, ferge, fly, godstog og taxi. Selvsagt kan man også ha sunn konkurranse om persontogtilbudet. Men EU pålegger oss ikke å konkurranseutsette alle togstrekninger. I motsetning til hva Kleveland later til å tro, åpner den fjerde jernbanepakken faktisk for ikke å konkurranseutsette persontogtrafikken under visse omstendigheter. Vi må da kunne bevise at direktetildeling, slik ordningen har vært til nå i Norge, gir bedre tjenester. Vi har altså et handlingsrom. Regjeringen og stortingsflertallet mener derimot at konkurranse om persontogtilbudene legger til rette for et bedre togtilbud og innovasjon, samtidig som det sikrer at staten kjøper persontransport til riktig pris.

EUs jernbanebyrå ERA bidrar til å fjerne de byråkratiske hindrene vi ikke lenger trenger å bevare. Samtidig skal Statens jernbanetilsyn fortsette å føre sikkerhetstilsyn med jernbaneaktørene i Norge og påse at det er sunn konkurranse dem imellom. Det kaller jeg en god arbeidsfordeling, ikke en signalfeil.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg