Ja til frihet for familiene fremover

Bergens Tidende mener i sin leder 6. august at kontantstøtten må fjernes. Det er en feilslutning. Familiene i dag trenger ikke noe mindre frihet til å organisere livene sine enn det familiene for 10 år siden gjorde.

FORSVARER ORDNINGEN: Olaug Bollestad (KrF) anklager BT for feilslutninger om kontantstøtten. Ruud, Vidar / NTB scanpix

Debattinnlegg

Olaug Bollestad
Nestleder i KrF

I 20 år har kontantstøtten sikret valgfrihet for familier ved at foreldre som ønsker det kan være litt lenger hjemme med egne barn enn frem til barna fyller ett år. Det er en frihet som det er vel verdt å beholde også de neste 20 årene. Og det er KrF som er garantisten for fortsatt kontantstøtte i årene som kommer.

Les også

Les BT-lederen som Bollestad reagerer på: «20 år og utgått på dato»

Mellom 20 og 25 prosent velger kontantstøtte fremfor barnehage i september hvert år. Og i løpet av et helt år er det om lag 60 prosent som mottar kontantstøtte i kortere eller lengre perioder. I Norge har vi gode barnehager, og KrF jobber for å øke kvaliteten i disse, seinest gjennom innføringen av en viktig bemanningsnorm som vil gi flere voksne til å ta hånd om barna våre. Det er en god ting.

Men realiteten er også at barn er forskjellige, og familier er forskjellige. Noen barn er ikke klare for å begynne i barnehagen når de er ett år. Da vil KrF at foreldrene skal ha mulighet og frihet til å gjøre sine egne valg og organisere hverdagen slik det passer best for hver enkelt familie.

BT mener det er en liberal feilslutning at man skal betale foreldre for å ikke jobbe mens barna er små. Den eneste logiske slutningen må da være at BT også ønsker å stramme kraftig inn på foreldrepermisjonen, som er penger som utbetales for at foreldrene ikke skal jobbe mens barna er små. Med mindre man tror det skjer noe magisk på ettårsdagen som gjør at alle barn plutselig blir helt like og mister alt behov for tid med foreldrene samtidig.

Likestillings- og integreringsargumentet trekkes som vanlig også frem, men det å få noen inn i arbeidslivet er ingen grunn til å fjerne valgfriheten for alle. Det er grunn til å merke seg hva statsminister Erna Solberg sa til Aftenposten i forrige uke: «Selv om det er flere kvinner med innvandrerbakgrunn som er hjemme, så betyr ikke det nødvendigvis at det skyldes kontantstøtten.» Det er en innsiktsfull observasjon.

Statsministeren peker på andre barrierer, som dårlig språk og manglende kvalifikasjoner. KrF er løsningsorienterte. Vi har foreslått i Stortinget å stille krav om norskopplæring for minoritetsforeldre med for dårlige norskferdigheter som ønsker å benytte kontantstøtte. Dessverre stemte flertallet imot dette.

Det er underlig at partier som hevder at innvandrere bør i jobb, stemmer mot forslag som faktisk ville gjort at flere ble rustet til å komme ut i arbeidslivet. Men det avslører vel også at en del politikere ikke egentlig er ute etter å få flere innvandrere i jobb, men mer av å fjerne familiers valgfrihet og trykke alle inn i en urealistisk A4-løsning som skal passe for alle, uavhengig av barnas behov. KrF vil derimot fortsette å kjempe for familienes frihet også i årene som kommer.