Fremsnakk for indre trasé

Vi som innbyggere kan bli tvunget til å ta risikoen med å finansiere Hordfast-prosjektet over skatteseddelen. Kan det være god Høyre-politikk?

FERGEFRI KYSTSTAMVEI: Illustrasjon av Endeforankret og sideforankret flytebro-forslag over Bjørnafjorden. Innsender mener det er på tide å understreke fordelene med en indre fergefri kyststamvei. STATENS VEGVESEN

Debattinnlegg

Johan Frederik Mowinckel
kjøpmann

Mange har med rette pekt på de store utfordringene med Hordfast som flytebro over Bjørnafjorden, vei over Tysnes og hengebro over Langenuen. Det er på høy tid å understreke fordelene med en indre fergefri kyststamvei. Her er fem argumenter:

1. En indre Stamvei vil avløse fire fergesamband mot bare tre ved gigantbroen over Bjørnafjorden.

2. Uavhengig av om man begynner i nord eller i sør vil man få nytte av anlegget straks delstrekningen er ferdig, mens med flytebro må hele sambandet være klart før man får inn en eneste krone. Dette betyr enorme summer i sparte renteutgifter. Begynner man i nord med tverrforbindelse fra Eikelandsosen mot Os vil man ha trafikk og inntekter fra dag én. Begynner man i sør med bro over Langenuen, vil et midlertidig fergesamband fra Tysnes halvere dagens reisetid med ferge. Man får inntekter fra bompenger på broen over Langenuen fra første bil.

3. Både Fusa og Tysnes har enorme muligheter for både næringsutvikling og bosetting. En indre trasé vil gjøre det mulig å realisere dette. Med flytebro over Bjørnafjorden vil i alle fall Fusa fortsette å være i trafikkstrømmens bakevje.

4. En indre Kyststamvei er også økonomisk krevende, men betydelig mer realistisk enn gigaprosjektet med flytebro til 30–40 milliarder kroner. Utbyggingen av indre trasé kan foregå etappevis og dermed ikke båndlegge slike enorme mengder statlige kroner som en flytebro vil innebære.

5. En indre Kyststamvei vil også knytte den nye Bjørnafjorden kommune sammen. Dagens Os og Fusa kommuner vil bli en skikkelig storkommune, men effekten av sammenslåingen blir kun mulig med fast samband. Den indre Kyststamveien vil gjøre fergen mellom Hatvik og Venjaneset overflødig.

Les også

Rekordprosjektet E39 kan krympe enda mer

I tillegg til de mange positive ringvirkningene som en indre Kyststamvei vil ha for et sulteforet Fusa og Kvinnherad, mener jeg at økonomien taler for seg selv. La oss si at prosjektet med flytebroen kommer på 30 milliarder og at staten er «greie» og tar halve regningen. Det betyr at bomselskapet skal finansiere 15 milliarder.

Nå er det en tradisjon for at de «private» pengene ryker til først, mens staten kommer med sine penger til slutt i byggeperioden. Det innebærer at bomselskapet må finansiere 5 milliarder kroner hvert år i tre år, mens bominntektene først kommer tre år etter. Med en rente på 3,5 prosent i 2024 vil selskapet pådra seg renteutgifter på ca. 525 millioner hvert år fra år tre.

Hvis selskapet skal betale renter på dette beløpet i tre år før de får inntekter fra trafikantene er gjelden blitt rundt 17 milliarder. Med nedbetaling over 20 år vil avdragene alene utgjøre 850 millioner kroner årlig. Renter kommer i tillegg. Vi snakker altså om over en milliard kroner i nedbetaling hvert år de første årene eller 3 millioner kroner per dag.

Les også

Broen over Bjørnafjorden må tåle hundreårsvær

Selv med en betydelig økning i trafikken til 6000 kjøretøy hver dag (fra ca. 4000 i dag) vil hvert kjøretøy måtte ut med kr 500 for hver passering. Takstene vil splittes opp i store og mindre kjøretøy og avhengig av hvor langt man skal kjøre, men kr 400 for en vanlig person- eller stasjonsvogn kan være sannsynlig for hele strekningen, eller 800 kr. for en dagstur. Det blir ikke mye dagpendling til og fra jobb fra Stord til Bergen over Bjørnafjorden med slike bompenger.

Nå er tidligere stortingsrepresentant for Høyre Øyvind Halleraker ansatt som lobbyist for Bjørnafjord-konseptet. Sotrasambandet skal finansieres med statlige tilskudd og med penger fra private investorer i et Offentlig privat samarbeid. En syretest på lønnsomheten for flytebroprosjektet over Bjørnafjorden er om han får private investorer til å ta risikoen med å finansiere prosjektet.

Alternativet blir at vi som innbyggere i kongeriket tvinges til å ta denne risikoen med å finansiere prosjektet og betale for den over skatteseddelen. Kan det være god Høyre-politikk?