Er god service viktigere enn de ansattes helse?

DEBATT: Jeg har jobbet ni år i en bransje hvor hele begrepet «sykmelding» behandles som en flaske korket vin.

MER TIL STEDE: Politikerne må stille sterkere krav til at Arbeidstilsynet er langt mer til stede, også utenfor tradisjonelt risikofylte bransjer, mener innsender. Foto: NTB scanpix

  • Sander Eide Knudsen
    Servitør og student i sammenliknende politikk
Publisert:

Legene Berg og Rashidi skrev i en kronikk i Aftenposten at det ikke tilrettelegges for å få syke arbeidstakere tilbake i jobb, og at det å være sykmeldt gjør oss sykere.

Slik jeg tolker forfatterne, konkluderer de med at mye av dette ansvaret ligger hos personer rundt pasienten; arbeidsgiver, kolleger og i privatlivet. Jeg mener man må bruke sterkere lut.

Jeg har jobbet ni år i utelivsbransjen, en bransje hvor hele begrepet «sykmelding» behandles som en flaske korket vin. Min bransje er preget av et ungt arbeidsmiljø. Det skulle ikke overraske meg om muskel- og skjelettsykdommer og psykiske helseplager er høyt representert. Noen tenker kanskje at det skyldes arbeidets natur, og derfor er en støyt vi bare må ta. Slik er det ikke.

Jeg har opplevd flere situasjoner hvor tilrettelegging burde vært brukt, men det har ikke skjedd. Arbeidsgiver antar at det er lite man kan gjøre før man en gang har undersøkt muligheten for å redusere arbeidstiden eller annen avlastning.

Sander Eide Knudsen Foto: Privat

At tilrettelegging virker uoverkommelig, betyr ikke at vi må droppe det. Vi bør heller øke innsatsen for å få sykmeldte i arbeid igjen. Her kan Arbeidstilsynet gjøre mye mer.

I bransjen kjenner jeg dessverre til mange eksempler på grove og mindre grove brudd på arbeidsmiljøloven. Blant annet hviletider mellom 10–11 timers vakter som er langt under lovens krav, at oppgaver utover det mest nødvendige må gjøres etter stenging på nattetid, ingen overtidsbetaling, refusjon av sykepengeutbetaling og sene vaktlister.

Det er mulig årsaken er at bransjen tiltrekker seg mennesker som tenker at dette er en midlertidig jobb, og dermed lar slike overtramp lettere passere. Men da plasserer man ansvaret på feil sted.
Et eksempel er hvis man blir sykmeldt fordi gjester har harselert litt for mye med den som jobber i baren. Da kan det godt tenkes at bedriften burde gitt den ansatte muligheten til å forklare gjesten at slik atferd ikke er passende. I stedet kan det være den ansatte har fått beskjed om å la gjesten holde på, fordi det ikke skal oppfattes som dårlig service. Det virker som de ser på sykmeldingen som et langt større tap enn en uhøflig gjest.

I slike tilfeller burde Arbeidstilsynet undersøke stedets rutiner for gjestebehandling, selvfølgelig på en måte som gjør at den ansatte er helt trygg på at dette ikke kommer tilbake til ham.

I praksis er det sjelden legen har anledning til å sette seg inn i de sykmeldtes arbeidshverdag og hvordan den kan endres til det bedre for pasienten. Ved langtidssykmelding kobles Nav og fastlegen på, men mange sykmeldinger går naturlig nok ikke under denne kategorien.

Problemet er at tilrettelegging blir en oppgave for pasienten. Arbeidstaker har selvsagt innsikt i egen helse og evner, også tiltak som kunne blitt gjort fra bedriftens side. Men å forvente at den ansatte skal foreslå tilretteleggingstiltak ved sykmelding, virker likevel urimelig.

Les også

Har ikke fått én krone for nesten to måneders jobb

Arbeidsgiver har hovedansvaret for tilrettelegging ved sykemelding. Hva den ansatte kan gjøre, bestemmes av helsetilstand, og man støter da på to utfordringer:

1. Diagnosen er ikke noe arbeidsgiver alltid har anledning til å diskutere med den sykmeldte.

2. Arbeidsgiver har naturlig nok ikke medisinsk innsikt for å kunne tilrettelegge best mulig.

Er løsningen flere og mer spesifikke tilsyn? Ja. For å behandle årsaken til at ansatte blir hjemme med sykmelding når de kunne vært i arbeid, bør tilsyn gjennomføres slik at det motiverer bedriftene til å tilrettelegge arbeidet. Det kan spare samfunnet for store summer og begrense effekten av lange sykmeldinger.

Selv om mange muligens synes tanken på at flere tilsyn kan virke belastende for bedriftene, vet vi at tilrettelegging gjør at bedriftene totalt sett produserer mer og ikke minst skaper lykkeligere arbeidstakere. Så regnestykket burde være enkelt.

Tilrettelegging må foretas i samråd med lege, pasient og arbeidsgiver, men med Arbeidstilsynet i rollen som en nøytral fjerdemann.

Sykmeldinger uten gode tilretteleggingsforsøk er et samfunnsproblem. Når Arbeidstilsynet ikke utfører sitt samfunnsoppdrag, må politikerne stille sterkere krav til at tilsynet er langt mer til stede, også utenfor tradisjonelt risikofylte bransjer.

Har du meninger? Send oss en e-post. Følg BTmeninger på Facebook!

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg