En ny og mer inkluderende julefeiring?

Jeg vil tro at nordmenn flest vil finne Human Etisk Forbunds juleideologi fremmed og lite inkluderende.

Alle tros- og livssynssamfunn har sine markeringer. I julen er det først og fremst den kristne tradisjonen som markeres, mener Halvor Nordhaug.
  • Halvor Nordhaug
    Biskop i Bjørgvin
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Det er desember, og tradisjonen tro trekker Human-Etisk Forbund (HEF) i gang en diskusjon om skolegudstjenester og hvordan julen bør markeres i vår felles skole. Christian Lomsdalen, som nylig ble valgt til leder i HEF, har imidlertid i år valgt en litt ny inngang til temaet.

Han vil ikke bare avvikle skolegudstjenestene, men fylle selve julen med et annet ideologisk innhold. Han vil flytte fokus fra den kristne julefortellingen om Jesus og Betlehem til fortellingen om Det norske mangfoldet. Den var ny!

I sitt innlegg «Julen bør være en høytid som samler alle» (BT 13. des.), skriver Lomsdalen følgende: «Når det nesten utelukkende er den kristne julefortellingen som får dominere i skolen i førjulstiden, så er det allerede en mangel på anerkjennelse av det norske mangfoldet.»

Lomsdalen ønsker å vri markeringen av julen til å bli mer felles og mindre kristen: «Ved å sørge for en inkluderende julefeiring dyrker vi kulturen vår. Norges befolkning har et vidt tros- og livssynsmangfold» (min utheving). Helt konkret foreslår lederen av HEF blant annet at elevene får høre mer om den norske fjøsnissen og «nissens mytologiske viktighet i Norge».

Biskopen tror nordmenn flest vil finne juleideologien til Christian Lomsdalen (bildet) fremmed, og derfor også lite inkluderende.

Ingen kan selvsagt ha noe imot at skolen forteller mer om nissen, som er en blanding av den norske fjøsnissen og en tyrkisk biskop fra 300-tallet, St. Nikolaus. Det er også nyttig å undervise om hvordan julen feires eller ikke feires i andre land og kulturer som etter hvert er blitt en del av det norske fellesskapet. Men bør vi av den grunn endre selve fokuset i julen slik at vi «dyrker» kulturen vår og feirer «det norske mangfoldet»?

Nå vil Lomsdalen selvsagt ikke fjerne det kristne innholdet som har preget julefeiringen i Norge siden kristendommen kom hit for 1000 år siden. I stedet skal Jesus sammen med fjøsnissen og andre tradisjoner utgjøre biter av det store puslespillet som til sammen utgjør den faktiske julefeiringen i Det store norske mangfoldet. Se, her forkynnes et godt budskap: Jul handler ikke om Jesus, men om Norge!

Det Lomsdalen her legger opp til er imidlertid ikke en videreføring av den tradisjonelle norske julen. For den har vært feiret som en tydelig kristen høytid hos oss i tusen år for å markere Jesu fødsel. Norge er både som samfunn og som stat, ikke en livssynsnøytral størrelse.

Verdigrunnlaget forblir fortsatt, slik Grunnloven sier, «vår kristne og humanistiske arv». Og Den norske kirke kalles i den samme grunnlov for «Norges folkekirke». Samtidig gir Grunnloven full religionsfrihet, og alle tros- og livssynssamfunn skal «understøttes på lik linje».

Grunnloven gjenspeiler her en dobbelthet av kristen forankring og livssynsmangfold som nettopp er dagens Norge: Mellom disse to ulike størrelsene er det ingen motsetning. Men – og det er et hovedpoeng for meg – de har sine ulike markeringer i året.

Les også

– Jeg håper ikke vi er tilbake igjen der hvor mange må sitte alene i julen

I julen er det først og fremst den kristne tradisjonen som markeres, samtidig som både nisser og julemat gleder oss alle uansett tro og livssyn. Mens 17. mai er det mosaikken og mangfoldet i dagens Norge som feires, samtidig som vi vifter med korsmerkede flagg.

Lomsdalen forsøker å endre julen fra å bli en kristen høytid til noe i retning av en mer livssynsnøytral markering av Norge og det norske mangfoldet. Hans intensjon er på den måten å inkludere flere.

Jeg vil tro at nordmenn flest vil finne denne juleideologien fremmed og derfor også lite inkluderende. De fleste finner det nok naturlig at samfunnet markerer det kristne fokuset og særpreget i julen, slik blant annet den svært store oppslutningen om skolegudstjenestene viser.

Men alle får feire jul som de selv lyster med mye, lite eller null kristent innhold. Så god jul til Christian Lomsdalen, og til alle i det kristne og livssynsmangfoldige Norge!

Publisert: