Jeg tror deg, det er ikke problemet

Problemet er at jeg som lærer ikke har lov til å ta det du sier for god fisk når du hevder at du er syk.

«Tro på oss når vi sier at vi ligger bøyd over doskålen og kaster opp», skriver anonym jente (16) til oss voksne i et innlegg i BT 3. november.

Når elevene mine sender meg en melding om sykdom, så tror jeg dem stort sett. Tillit må riktignok etableres og vedlikeholdes, men utgangspunktet må og bør være at jeg som lærer skal tro på elevene mine og foreldrene deres. Derfor har jeg fra starten av vært motstander av denne formen for fraværsgrense som vi har fått. En fraværsgrense som er firkantet, uten skjønnsvurdering for lærerne og uten mulighet for at foreldre kan melde sine barn syke.

Fraværsgrensen må derfor endres slik at den ikke rammer elevene på en urettferdig måte og skaper mer press for en generasjon som allerede sliter psykisk og med stress.

Problemet er med andre ord ikke at jeg ikke tror deg når du melder om doskåler, menssmerter, feber eller andre plager. Problemet er at jeg ikke har lov til å ta det du sier for god fisk. Det paradoksale er da at jeg som lærer må kreve at du går til legen, til en legetime du kanskje ikke får samme dag, og som i liten grad kan dokumentere sykdom. Hvor fastlegen kan skrive ut noe som at «pasienten forteller om sykdom på datoen xx.xx.xxxx» eller fantasifulle varianter av dette.

Men en legeerklæring er ikke en måte å slippe unna på. I mange tilfeller kan eleven bidra eller delta på tross av sykdom eller skader, for eksempel i kroppsøvingstimene. Det er mulig å komme frem til en individuell studieavtale med kontaktlæreren din slik at du kan få god og riktig tilpasning til din situasjon. Men er skadene for store, eller det ikke er mulig å tilpasse undervisningen til skadene, så skal det mye til for at vi som lærere setter en legeerklæring til side. Det er i så fall verdt å ta opp med din kontaktlærer eller rektor.

På tross av det jeg skriver over, tror jeg at vi trenger en fraværsgrense. En fraværsgrense hvor foreldrene og elevene blir trodd på, og hvor lærerne kan vise skjønn i vurderingen av fraværet i større grad enn i dag. Hvor fastlegesystemet ikke blir belastet mer enn det allerede ble før den nye fraværsgrensen. Det vi derimot ikke trenger, er en skole hvor elevene selv kan velge om de vil delta, og hvor det kan være viktigere for elevene å gå til kjøretimer enn til engelsktimer.

Som forelder, som lærer, og som medmenneske så tror jeg på deg når du sier du er syk. Det er ikke det som er problemet.

• Har du meninger? Send innlegg til debatt@bt.no og følg oss på Facebook!