Den klassiske musikken er ikke ufarlig!

I samarbeid med Universitetet i Bergen skal Bergen Filharmoniske Orkester koble vitenskap og musikk, og ta for seg tema som verdensrommet, havet, klima og menneskets opprinnelse.

KUNST OG VITENSKAP: Kan den klassiske konsertformen bidra inn til publikums refleksjonsrom? Kan kunst og vitenskap sammen gi økt bidrag til engasjement, innsikt og opplevelse? spør Harmonien-sjef Bernt Bauge og rektor ved UiB, Dag Rune Olsen. Bildet er fra årets avslutningskonsert på Festspillene i Bergen. Silje Katrine Robinson

Debattinnlegg

  • Bernt Bauge
  • Dag Rune Olsen

For femti år siden, sommeren 1969, tok mennesket sitt første steg på månen. Dette store steget for menneskeheten ga oss et nytt perspektiv på jorden vår – den blå planeten, og ble startpunktet for vår tids bevissthet om klodens sårbarhet og behovet for bærekraftig utvikling.

Månelandingsjubileet spiller dermed opp til vår tids alvorligste utfordring: klodens klima. I vår nye konsertserie i samarbeid med Universitetet i Bergen, «Neste steg», tar vi dette oppspillet inn i konsertsalen og kobler vitenskap og musikk. Vi ser på verdensrommet, havene våre, klimaet som påvirker oss, og vi ser på menneskets opprinnelse og hvor vi er på vei.

Vi går inn et spennende musikalsk landskap i kombinasjon med visuelle og slående vitenskapelige innslag fra forskere ved Universitetet i Bergen. Saksofonkonserten «Manmade» av Marius Neset er inspirert av tidens klimaendringer. Den Grammy-vinnende komponisten Eric Whitacres verk «Deep Field» akkompagneres av svimlende bilder fra Hubble-teleskopets oppdagelser av fjerne galakser.

HUBBLE: En av «Neste steg»-konsertene vil akkompagneres av bilder tatt med Hubble-teleskopet. Scanpix

Når Musikkselskapet Harmonien åpner dørene for en ny konsertsesong, er den grunnleggende idé bak programmeringen alltid at den klassiske musikken med Bergen Filharmoniske Orkester skal få tale sitt eget kraftfulle språk til et aktivt lyttende publikum. Musikken som ytring ledsages ikke av en forhåndsdefinert fortolkning eller et skjult underliggende budskap. Det er opp til lytteren selv å tolke musikken inn i sitt liv og la seg bevege og begeistre.

Men det betyr ikke nødvendigvis at musikken i noen situasjoner ikke også kan kobles på andre ytringsformer og settes i en større sammenheng. Med kulturmeldingen «Kulturens kraft» ble kunsten som fri ytring og demokratibyggende element for alvor understreket og kulturpolitisk sterkere legitimert.

Les også

Anmeldelse: Jazzstjernen Marius Neset og Harmonien passer helt fint sammen

Språket er gjerne kunstens fremste virkemiddel i så måte; teatret, filmen og litteraturen kan lettere utfordre intellektet og provosere til samfunnsmessig refleksjon. Vinterens og vårens intense debatt rundt teaterforestillingen «Ways of seeing» og forholdet til ytringsfriheten illustrerer dette godt.

Den ordløse musikken utfordrer primært vårt emosjonelle sanseapparat og bærer sjeldnere i seg eksplisitt politisk eller samfunnsmessig utsagnskraft, selv om musikkhistorien kan varte opp med en rekke slående eksempler på situasjoner der musikalske uttrykk provoserer et politisk regime, for så å undertrykkes eller forbys.

Tenk bare på nazistenes fordømmelse av Korngolds orkestermusikk som såkalt degenerert eller Stalin-regimets nitide kontroll av Sjostakovitsjs operaer og symfonier. Et mer nærliggende og kjent eksempel på musikkens meningsbærende kraft er Harald Sæveruds «Kjempeviseslåtten», som symbol på hjemmefrontens motstandskamp under krigen.

I «Neste steg»-serien fremfører vi for første gang komponisten og miljøaktivisten John Luther Adams’ «Become Ocean», et verk som minner oss om at ikke alt er som det burde være på planeten vår. Den klassiske musikken er ikke ufarlig!

Les også

Bergensstykket «Regn» er både universelt og nostalgisk, rørende og romantisk

Potensielt enda sterkere uttrykkskraft, både emosjonelt og intellektuelt, kan vi oppleve i de verker der tekst og musikk virker sammen og forsterker hverandre. Beethovens niende symfoni er selve stjerneeksemplet. Sluttsatsen «An die Freude» er blitt spilt inn i utallige ulike sammenhenger for å forsterke et ønsket budskap.

Både kunst og vitenskap engasjerer og skaper dialog, men kommuniserer på ulike måter. Vårt samspill mellom musikk og forskning håper vi først og fremst vil forsterke konsertopplevelsen, men vi håper også at samspillet kan bidra til refleksjon og utfordre publikums meningsdannelse inn mot vår tids sentrale spørsmål. Det er vårt Neste steg.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg