Helse-Norge bør ta taushetsplikten på alvor

DEBATT: Resten av sykehusene bør følge Helse Vests eksempel.

TAUSHETSPLIKTEN: Innsenderen støtter Helse Vests beslutning om ikke å gi ut opplysninger om helsetilstanden til pasienter. Odd E. Nerbø (arkiv)

  • Hans Fredrik Marthinussen
    Professor i rettsvitenskap, Universitetet i Bergen

Helse Vests beslutning om ikke å dele opplysninger om helsetilstanden til pasienter med mediene har fått mye kritikk de siste to ukene. Spesielt kraftig var kritikken fra BTs sjefredaktør Øyulf Hjertenes 21. mars. Sjefredaktøren mener vi som samfunn med dette mister muligheten til å debattere viktige samfunnsspørsmål.

Realiteten er imidlertid at det har forekommet betydelige krenkelser av taushetsplikten på dette området, ved at helseforetak har gitt ut informasjon om helsetilstanden til mennesker utsatt for ulykker som andre vet hvem er eller ganske enkelt kan identifisere.

For å bruke redaktørens eget eksempel: To biler kolliderer i et tettbygd strøk på Osterøy, i nærheten av skole, boligområder og arbeidsplasser. En tenåringsgutt i den ene bilen og to voksne, en kvinne og en mann, i den andre. Reglene for taushetsplikt for helsepersonell er klare: «Helsepersonell​ skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold.»

Hans Fredrik Marthinussen, professor i rettsvitenskap, Universitetet i Bergen Rune Sævig

Les også

BTs sjefredaktør: «Mørket senker seg på Haukeland»

Å fortelle at en identifiserbar person er skadet er utvilsomt en opplysning som er underlagt taushetsplikt, noe en av kritikerne, Norsk Journalistlag-advokat Ina Lindahl Nyrud, presiserer i sin kritikk av Helse Vest. Helsepersonelloven inneholder imidlertid et unntak når det ikke er behov for beskyttelse fordi «individualiserende kjennetegn er utelatt».

Dermed er det uproblematisk når helsevesenet informerer oss om at f.eks. fire personer ble alvorlig skadet og et titalls andre lettere skadet på «Viking Sky». Det er ingen fare for at noen kan identifisere disse fire. Helse Vest beslutning er i tråd med dette når de opplyser at de vil gi ut statistikk der mange er skadet i en ulykke. Ingen kan da vite hvilke personer som er lettere, alvorlig eller kritisk skadet.

Dette kan godt være annerledes i eksempelet fra Osterøy. Vi kan tenke oss at ulykken skjedde foran en skole, der mange observerte de involverte og der flere kjente til identiteten til en eller flere involverte i ulykken. På et lite sted vil da mange vite hvem «mann (19)», «mann (42)» og «kvinne (42)» er. Selv uten å angi kjønn og alder vil det kunne være problematisk å angi tilstanden på de involverte, f.eks. der alle tre oppgis å være alvorlig skadet, fordi de som kjenner de involverte da vil vite tilstanden på hver enkelt av dem. Det er faktisk mer enn «problematisk», det er et klart brudd på den lovbestemte taushetsplikten.

Dersom en 14-åring blir påkjørt i gangfeltet utenfor skolen sin, og alle elevene på skolen vet hvem det er snakk om, hjelper det ikke at avisen anonymiserer til «gutt 14». Helsevesenet bidrar da til å gjøre opplysninger om hans helse kjent for hans medelever. Slik kan vi ikke ha det, selv om BTs sjefredaktør nok, med rette, mener at offentligheten har en interesse i å vite om skoleområdet er trygt.

Les også

Helse Vest: Dine personopplysningar er trygge hos oss

Det er svært vanskelig for helsevesenet å vite om det er fare for identifisering når de gir opplysninger om en enkelt pasients tilstand etter en ulykke. Dersom f.eks. journalisten kjenner vedkommendes identitet, er det brudd på taushetsplikten å gi informasjon til journalisten om helsetilstanden uten den skaddes samtykke, selv om journalisten ikke vil offentliggjøre navnet. Det er nemlig å gi helseinformasjon til en utenforstående som ikke har lov til å få vite våre helseopplysninger.

Helsevesenet vet dessuten ofte ikke hvilke bilder som vil bli publisert eller hvem som var vitne til ulykken. Da må helsevesenet være føre var og passe på taushetsplikten.

Som samfunn bør vi få informasjon om alvorlige hendelser. Det er likevel ofte tilfeldigheter som avgjør hvor alvorlig skadet noen blir, og det er kanskje ikke den beste målestokken for trygghet. Dødsfall er for øvrig ikke underlagt taushetsplikt, og vi kan få anonymiserte statistikker som gir langt bedre helhetlig informasjon.

Taushetsplikten er uansett for viktig til å settes til side. Resten av Helse-Norge bør følge Helse Vests eksempel og ta taushetsplikten på alvor.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg