Tomt prat fra pressen

DEBATT: Pressens nølende holdning til åpenhet er påfallende.

TILLIT: Mediene må etterkomme lesernes krav om større åpenhet, skriver Terje Angelshaug, tidligere leserombud i Bergens Tidende. Terje Bendiksby / NTB scanpix

Terje Angelshaug
Tidligere leserombud, Bergens Tidende

Nyhetsredaktør i Aftenposten, Tone Tveøy Strøm-Gundersen, skriver i egen avis at pressen må bli mer åpen om hvordan de prioriterer og arbeider. Hun er bekymret for synkende tillit i befolkningen og opplever at mediene utsettes for press fra flere kanter.

Strøm-Gundersen har oppdaget at «folk vil vite hvorfor vi velger den ene saken fremfor den andre. De vil vite hvorfor vi velger noen kilder, og hvorfor vi velger bort andre. Hvorfor vi navngir en som er dømt for økonomisk kriminalitet og ikke en overgriper ... De vil vite hvordan vi styrer etter våre egne etiske retningslinjer.»

Det er fint at nyhetsredaktøren i Aftenposten har fått med seg lesernes vitebegjær, men hun har ikke et eneste konkret forslag til hvordan avisen skal åpne seg for sine lesere. Hun proklamerer behovet for «radikal åpenhet», men frasen blir stående uten innhold.

Terje Angelshaug

Bergens Tidende er den eneste norske avis som har tatt et relativt radikalt grep for å imøtekomme leseres krav om større åpenhet. I en periode på seks år hadde avisen en ordning med leserombud. Jeg fungerte i rollen fra 2004 til jeg ble førtidspensjonert ved årsskiftet 2010/2011. Da ble ordningen avviklet.

Leserombudets oppgave var, kort fortalt, å ta imot reaksjoner fra leserne og bringe dem inn i den interne debatten om journalistikk. Jeg hadde også full frihet, (i alle fall langt på vei) til å kommentere BT-journalistikken offentlig. Det kan diskuteres hvor godt ordningen fungerte, og den kunne med fordel vært utviklet videre, men det var det ingen interesse for, dessverre.

Interesserte lesere satte pris på den, vet jeg, og flere journalister oppfattet ordningen som en styrke for avisens troverdighet. Til tross for dette ble ombudet skrinlagt, og ingen andre norske medier har, meg bekjent, vist interesse for det siden.

Tone Tveøy Strøm-Gundersen erkjenner at pressen bare har tatt «bitte små skritt» mot mer åpenhet, og konkluderer med at dersom redaksjonene skal fortjene lesernes tillit, må de gjøre «mye mer».

Jeg er enig med henne. Hovedbegrunnelsen for å opprette leserombudet i sin tid, var nettopp den økende kritikken vi registrerte mot mediene. Spørsmålene som ble stilt den gang, var mange av de samme som Gundersen nevner i artikkelen sin. Men i årene som har gått siden BT kasserte leserombudet, har selvsagt mediekritikken økt i styrke. Kritisk journalistikk er mye mer presset i dag enn den var den gang.

Pressens nølende holdning til åpenhet er påfallende fordi teknologien nå har skapt utallige muligheter for dialog med lesere, lyttere og seere. Det er bare spørsmål om redaksjonell vilje. Opprettelse av leserombud er et godt alternativ, men det er mange andre, mindre krevende muligheter. Interesserte redaktører kan, for eksempel, sjekke prosjektet «Media Accountability Systems». Der vil de finne et rikt utvalg av ideer som kan lede dem på veien mot «radikal åpenhet». Lykke til.

Terje Angelshaug har vært leserombud, journalist, utgavesjef og nyhetsredaktør i Bergens Tidende.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg