Vi må dele gressklipper med naboen

DEBATT: El-bil og kjøttfri mandag er ikke nok for å redde miljøet. Vi må gå over til et helt nytt økonomisk system.

«Tapet av natur truer menneskeheten» skrev Jostein Henriksen i Morgenbladet 16. mai.

Vi utvinner 60 milliarder tonn av jordens ressurser hvert år.

Det er dobbelt så mye som i 1980 og langt over jordens tålegrenser, skriver han videre.

Vi er rett og slett i ferd med å utrydde oss selv.

Men kan vi egentlig løse miljøproblematikken ved å snu på små steiner? En elbil her og en kjøttfri mandag der, som letter på samvittigheten?

Elektrifisering og «forgrønning» av eksisterende produkter er ikke nok.

Vi kan ikke lenger stikke hodet i sanden og tro at vi ikke vil kjenne endringene på kroppen.

Må vi virkelig ha kniven på strupen før vi er villig til å endre oss? Før vi gir slipp på noe av all den komforten vi tillater oss?

Mens jeg skriver dette, vinner bompengelisten større og større oppslutning. Det bekymrer meg.

Jeg begynner å lure på hvor det hele gikk feil. Kanskje når mennesket begynte å tenke at vi lever på en klode med en ubegrenset mengde ressurser.

Dette er en mentalitet vi har lært oss, og som må endres.

Vi driver rovdrift på kloden vår, og mennesket er den eneste dyrearten som mener at vi har rett til det.

Vi er rimelig egoistiske, er vi ikke?

Vi har basert vår kjøp-og-kast-mentalitet på lineærøkonomien. Den må skrotes. Jeg tror vi heller må lene oss på sirkulærøkonomiens prinsipper, og ta en helomvending.

Se for deg at dette var overskriften i avisen i morgen:

«Det er ikke lenger mulig å utvinne nye naturressurser».

Det betyr at det ikke lenger er mulig å utvinne ny bomull, trevirke, kobber, olje, og så videre.

Vi må klare oss med de materialer og ressurser som allerede eksisterer. En ressurs skal vare evig – det er sirkulærøkonomiens prinsipp, kort fortalt.

Det er flere tegn til globale endringer i denne retningen. Det første møtet for global ISO standard for sirkulærøkonomi ble holdt i forrige uke i Paris.

Ikea, verdens største møbelprodusent, har sirkulærøkonomi som en av sine hovedsatsinger.

Hvis vi lever med sirkulærøkonomi - hvordan ser livene våre ut da?

Vi forholder oss på en annen måte til produkter. De aller fleste næringer har endret sin forretnings- og produksjonsmodell.

Fordi materialene er så verdifulle, ønsker næringen å ta ansvar for hele livsløpet.

En teppeprodusent vil produsere teppene sine av renest mulig materialer. Det skal også være mulig å gjenvinne materialene til nye tepper.

Vi vil ikke kjøpe teppet for å eie det selv, men leier det eller kjøper det med pant.

Slik kan bedriftene sørge for at teppene blir godt vedlikeholdt under bruk, og at det blir laget nye tepper av materialene når kundene er ferdige med det.

Vi tar godt vare på eiendelene våre. Kaffetrakteren og strømpebuksen repareres. Mobilen blir ikke byttet ut kun fordi den ikke er siste modell.

Håndverk blir satt pris på, og skreddere og skomakere får sin renessanse.

Nabolaget er et lite samfunn, der deleøkonomien står sterkt. Vi vinner ingenting på at gressklipperen, som bare brukes innimellom, står ubrukt.

Slike ting er samlet i små depoter i nabolaget, for maksimal utnyttelse.

Designere hjelper næringslivet med å utvikle bærekraftige produkter og tjenester: Produkter som tjenester er det som gjelder.

Dette tankeeksperimentet kan overføres til transport, energi eller mat. Forbrukeren har makten.

Det er du og jeg, det. Kravene må komme nedenfra. En bedrift vil alltid styres av markedet, på samme måte som en politiker styres av å vinne valg.

Det er opp til forbrukerne og velgerne å bestemme innholdet.

Vi har en jobb å gjøre. Jeg ser det som alles ansvar å bidra til at den verden våre barn og barnebarn skal vokse opp i, er en levedyktig en.