BT taler klimafornekternes sak

Diskusjoner om allerede avlivede myter bør unngås.

Publisert: Publisert:

BREDSIDE: Bergens Tidende har valgt en tvilsom tilnærming til klimafornekterne, mener klimaforskerne Erik Kolstad og Simon Neby i Norce. Foto: Norce

Debattinnlegg

  • Simon Neby
    Forsker ved Norce Samfunn
  • Erik Kolstad
    Forsker ved Norce Klima, Bjerknessenteret og Senter for klima og energiomstilling

OMSTRIDT: Dette oppslaget i BT har utløst mye debatt den siste uken. Foto: Faksimile: BT 11. nov.

Vi leser artikkelen «Hver femte nordmann tror ikke på menneskeskapte klimaendringer» i BT 11. november med bekymring og finner det nødvendig å påpeke tre avgjørende forhold.

For det første er det påkrevd å imøtegå klimafornekternes forståelse av sammenhengen mellom menneskeskapte og naturlige klimaendringer. Det gjelder ikke minst Slettens påstand om at «klimaendringene vi har sett de siste årene, er helt naturlige svingninger».

Ingen klimaforskere ser bort fra naturlige endringer i klimaet. Tvert imot er det nettopp klimavariasjoner vi studerer! En vanlig klimafornekter-påstand er at klimaet alltid har variert og at det har vært varmere i tidligere perioder, og jordens oppvarming dermed ikke kan skyldes menneskelig aktivitet.

Den første delen (før kommaet) av denne påstanden stemmer. Det var for eksempel betydelig varmere på våre breddegrader om sommeren for noen tusen år siden enn nå. Årsaken er enkel å forklare:

Jorden roterer rundt sin egen akse med en vinkel på 23,4 grader. Det er denne vinkelen som gjør at vi har årstider. Om sommeren er den nordlige halvkule vinklet mot solen, slik at dagene er lengre enn i vinterhalvåret, da vi er vinklet bort fra solen.

I løpet av mange tusen år endrer vinkelen seg sakte, og for omtrent 10.000 år siden var den over 24 grader. Det gjorde at somrene var lengre enn nå på vår halvkule. Kort sagt mottok vi mye mer solenergi om sommeren. Dette gjorde naturlig nok at det var varmere, men det hadde ingenting med CO₂ å gjøre. Tvert imot var CO₂-nivået langt lavere da enn nå.

Les også

Naturfotografene ser klimaendringene i Norge før de fleste andre. Se bildene de tar av utviklingen.

Det bringer oss til den siste delen av påstanden, altså den uriktige. Klimafornekterne utelater den essensielle informasjonen om variasjonene i solinnstrålingen og «later som» at situasjonen i dag er lik den vi hadde for flere tusen år siden. Logikken deres er at ettersom det da var varmere på grunn av naturlige svingninger, så må også dagens oppvarming skyldes naturlige svingninger.

Det er feil, og «logikken» gir assosiasjoner til Erasmus Montanus, som mente at Mor Nille var en sten fordi hun ikke kunne fly.

Temperaturen på jorden har de siste 100 år økt med omtrent én grad. Det kan umulig skyldes solen, ettersom solstrålingen varierer langt saktere. Vi vet imidlertid at innholdet av CO₂ og andre drivhusgasser i luften vår har økt kraftig i samme periode.

Allerede på 1800-tallet viste forsøk i laboratorier at en slik økning fører til en oppvarming på grunn av drivhuseffekten. Denne økningen er den eneste troverdige forklaringen vi har på hvorfor det har blitt varmere.

Menneskelig påvirkning av klimaet fører til dramatiske endringer på kort tid, og disse endringene kommer i tillegg til og i samspill med naturlige variasjoner. De sistnevnte gjør at vi fremdeles kan ha kalde vintre lokalt, men i gjennomsnitt går den globale temperaturen ubønnhørlig opp.

Vi kan måle og observere menneskenes påvirkning, og den kan sammenholdes med den omfattende kunnskapen vi har om naturlige klimaendringer.

Les også

Ada Amilia Skjensvold (15): – Eg saksøkjer staten!

For det andre bygger BTs hovedoppslag om at hver femte nordmann ikke tror på menneskeskapte klimaendringer på en undersøkelse som ikke er egnet til å kartlegge nettopp dette. Undersøkelsen er vag i formuleringen av svaralternativer, og det er uklart om den gir respondentene anledning til å svare riktig.

Spørsmålet var: «Dersom klimaet er i endring, tror du disse endringene i første rekke er menneskeskapte, tror du de er resultat av naturlige svingninger, eller har du ingen oppfatning om dette?»

Det riktige svaret, nemlig at det finnes både naturlige og menneskeskapte endringer, var ikke et alternativ. Undersøkelsen synliggjør ikke den andelen av respondentene som tror – eller forhåpentligvis vet – at begge deler er riktig. Derfor vet vi heller ikke hva det betyr at de har svart slik de gjør.

Spørsmålsstillingen introduserer også et premiss som kan være egnet til å påvirke respondentene. Formuleringen «Dersom klimaet er i endring, (…)» og bruken av ordet «tror» antyder usikkerhet om hvorvidt klimaendringer i det hele tatt finner sted.

Som lesere vet vi ikke om dette farger respondentenes svar på undersøkelsen. Vi får ingen informasjon om hvordan resultatene fra undersøkelsen håndteres i lys av dette, eller hvordan vi skal tolke det faktum at det eneste riktige svaralternativet mangler.

Ble det for eksempel stilt kontrollspørsmål? En fornuftig kontroll kunne vært å spørre: «Mener du det er sannsynlig at vi kommer til å oppleve negative konsekvenser av klimaendringene i framtiden?»

Ut fra dette kan vi ikke se at undersøkelsen gir et presist bilde av andelen klimafornektere i befolkningen. Det betyr i neste omgang at BTs hovedoppslag kan være feil – i beste fall er det uklart om oppslaget er riktig.

Les også

Dette er grafene som viser klimaendringene i Bergen

Dette er blant grunnene til at vi, for det tredje, setter spørsmålstegn ved den journalistiske tilnærmingen i saken. Hovedoppslaget sirkler rundt Einar Sletten og antakelsen om andelen klimafornektere i befolkningen. Det redaksjonelle spørsmålet som BT burde ha stilt, er hvilken tilnærming journalistikk om klimaproblematikk skal ha, og hvordan BT skal posisjonere seg i den offentlige debatten.

Det er, som vi viser over, gode grunner til at både den naturvitenskapelige og den samfunnsvitenskapelige kunnskapen om klima, klimaendringer og forholdet mellom klima og samfunn har mye å bidra med til denne journalistikken. Når utgangspunktet er klimafornektelse, blir sluttproduktet en diskusjon av myter som vitenskapen for lenge siden har avlivet. Det er ingen tjent med.

Sletten siteres i artikkelen på at «i vitenskapen er det som oftest minoriteten som har vist seg å ha rett. De fleste trodde jorda var flat også.» Problemet er det motsatte: Det finnes fortsatt en minoritet som tror at jorda er flat.

Skal vi unngå at klimadebatten, -politikken og -kunnskapen preges av slike minoriteter, må gjengivelsen av kunnskap, framstillingen av diskusjoner og debatt bli bedre.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg