Hvorfor ikke tenke, også?

Å mystifisere homoseksualiteten til å være noe sært er ikke et gode for noen.

Publisert Publisert

REVOLUSJON: Det pågår en homonormativ kulturrevolusjon, vi skal lære å tenke homonormativt, ikke heterosentrisk, skriver Nina Karin Monsen. Foto: Scanpix

Debattinnlegg

  • Nina Karin Monsen
    Filosof, forfatter og statsstipendiat
  1. Leserne mener
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Karla Lesley Jaeger, arkitektstudent, ønsker at vi i spørsmål om homoseksualitet skal begrense oss til følelser. Skal homoseksuelle ikke tenke? Alle mennesker er skapt både tenkende og følende. I gode liv går tanker og følelser hånd i hånd og hjelper hverandre.

Ikke noe i hennes svar er relevant for mitt innlegg. Jaeger tror at 2017 er et argument. Hverken følelser eller årstall er argumenter. USA slapp ikke atombomben i 1945 fordi tallet var 1945. De kunne latt være.

Les også

I samme debatt: La meg fortelle deg om meg selv. Jeg er et menneske.

Alexander H. Sandtorv bruker også følelsene sine som argument, ja hele livet hans er visst det. Livet er en kamp for de fleste. At homosex (onani) er en del av heterosex er så selvfølgelig at det nesten ikke er verdt å nevne en gang. Karen Christine Friele kalte silkehomsene for intellektuelle onanister i 2009. All seksuell omgang er mer enn det fysiske, uansett på hvilken måte det foregår. Det som er mer er dessverre ikke alltid noe positivt. Jeg referer til Sex-guide for homser utgitt av LLHB i 2005, red. Jon Reidar Øyan, der homoseksualitet for menn beskrives. Her handler om tilfeldig sex, knullekompiser, så uforpliktende som man måtte ønske, gruppesex, cruising osv. Ikke mye kjærlighet der.

Sandtorv blir trist av nyheter. Jeg er trist på grunn av det homonormative menneskesynet som er overalt. Ord ødelegges og forvrenges, seksualitet og kjønn fremstilles som et valg, menneskemateriale kan kjøpes og selges, og barn har mistet rettigheter til far i norsk barnelov (2009, § 4 a). Hvis homoseksuelle har så mye kjærlighet, burde de være så glad i barn at de ikke vil påføre dem tap av far eller mor og sosial identitet. De burde interessere seg for samfunnsutviklingen og ikke bare sine egne interesser. Tankekontrollen og fryktkulturen er nå så sterk at debatten har druknet.

Mitt tema i Aftenposten var at det ikke finnes to seksualiteter, seksualiteten har et enhetlig vesen. Seksualiteten er som sulten, vi deler den ikke opp i mannssult og kvinnesult, selv om vi kan si sulten som en ulv. Da er det kvantiteten det dreier seg om, ikke sulten selv.

Les også

Holder det ikke bare å føle, Monsen?

Innlegget mitt var også et tilsvar pga. misvisende språkbruk. Det pågår en homonormativ kulturrevolusjon, vi skal alle tenke homonormativt, ikke heterosentrisk. I vår kaotiske tid er det svært vesentlig å forstå menneskets enhet. Å mystifisere homoseksualiteten til å være noe sært er ikke et gode for noen, spesielt ikke for de homoseksuelle som kan tro at deres seksuelle sult er annerledes enn andres og av den grunn havne på et sidespor i livet. Tro at de har et gen eller en hjerne andre ikke har. Det finnes kjærlighet mellom mennesker som ikke behøver fysisk utløp, og dyp kjærlighet til Gud, natur, kultur, språk, ord, tall - hele kosmos og alt som lever. Kjærligheten har mange nivåer og dimensjoner.

Homonormative eliter har forårsaket en omvelting i samfunnet. Denne har jeg beskrevet i «Kampen om seksualiteten, ytringsfrihet – hat – tankekontroll».

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg