Forbud mot tigging - et veivalg

Å tigge betyr tradisjonelt å be om mat, penger eller annet til livsopphold eller til et godt formål. De fleste bergensere som gir til tiggere, tenker at pengene går til den som tigger selv eller til dennes familie.

OMSTRIDT: Høyre-politikerne skriver at de er rystet etter NRKs avsløringer om tiggerne i Bergen. Nå går de inn for lokalt tiggeforbud i kommunen. Arkiv

Les også

Bekjemp menneskehandel, ikke tiggerne

Debattinnlegg

  • Hilde Onarheim
  • Jana Midelfart Hoff

Desto mer blir vi rystet av reportasjer som NRKs «Brennpunkt», hvor det avdekkes et stort nettverk nettopp i Bergen, hvor bakmenn får andre personer til å tigge for seg. Dette som ledd i organisert kriminalitet, hvor menneskehandel og prostitusjon også inngår. Og hvor typisk nok det er de svakeste leddene, ikke minst kvinner, som utnyttes grovt.

Tigging eller betleri var tidligere straffbart etter løsgjengerloven § 11. Bestemmelsen ble opphevet 1. juli 2006. Hovedbegrunnelsen for opphevelsen var at det bør brukes sosialpolitiske virkemidler, ikke strafferettslige, for å unngå at personer tigger. Imidlertid så man i etterkant at tiggingen i Norge økte, og at det i liten grad nytter å sette opp sosialpolitiske løsninger mot organisert kriminalitet.

Det norske velferdssystemet er ikke skapt for å utjevne forskjeller på tvers av landegrenser. Uavhengig av hvor gode velferdsordninger vi lager for å forhindre nød blant norske borgere vil det ikke bøte på tilreisende tiggere så lenge det er fattigdom i Europa og resten av verden.

Derfor ga Stortinget, anført av Høyre, kommunene hjemmel til å regulere tigging, og dermed også muligheten til å forby tigging dersom det skulle bli uhåndterlig. Med den kunnskap vi nå har fått, mener vi at et tiggeforbud i Bergen bør innføres og er derfor sterkt uenig med dagens byråd som mener at man bare skal fortsette som før.

Det er ikke ukomplisert å innføre et tiggerforbud, ikke minst følelsesmessig. De fleste av oss tenker på tiggere som medmennesker som har kommet skjevt ut og som ikke har noen annen utvei. Forbud sitter dermed langt inne.

De siste dagers avsløringer viser imidlertid at her står beinharde, kriminelle nettverk bak, og de kan ikke bekjempes med gode intensjoner og velvillighet. Her må vi politikere klare å ha to tanker i hodet samtidig; fortsatt hjelpe enkeltmennesker i nød i tett samarbeid med frivillige organisasjoner som gjør en strålende innsats, samtidig som vi gir politiet det verktøyet de trenger for å håndtere situasjonen.

Tigging er heller ingen langsiktig løsning for å hjelpe folk ut av vedvarende fattigdom. Derfor bidrar både den norske stat og utallige nordmenn til organisasjoner som kjemper mot fattigdom gjennom utdanning, investeringer og bedre helsetilbud i Norge og verden over, slik at vi kan skape en verden fri for nød og fattigdom på sikt. Det er ikke gitt at de som reiser til Norge for å tigge nødvendigvis er de som trenger hjelpen vår mest. Da er det viktig at vi kommer sammen og finner tiltak for å hindre de negative konsekvensene denne formen for tigging fører med seg som menneskehandel, tyveri og prostitusjon, samtidig som vi skaper politikk for de som trenger en hjelpende hånd.

Det er naivt av byrådet å tro at vi bare kan fortsette som før.

I ytterste konsekvens er man da faktisk med på å støtte organisert kriminalitet med det det innebærer! Danmark og England har nasjonale forbud mot tigging, mens andre europeiske land har gitt kommunene hjemmel til å regulere selv, i tråd med den norske ordningen. Dette har medført at byer som Zurich, Basel og delvis München har innført tiggeforbud. Etter det som nå er avdekket i Bergen, kan man velge som byrådet å lukke øynene.

Eller man kan velge i aktivt samarbeid med politiet å begrense den organiserte kriminalitetens mulighet til å utnytte mennesker og et samfunns naivitet og hjelpeløshet.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg