Fakturaen som kan lure alle

Svindelen av både privatpersoner og bedrifter tar stadig nye former.

Debattinnlegg

Rett etter nyttår holdt jeg på å klikke meg inn på en Apple-faktura og sende sensitiv informasjon til en ukjent adresse. Fakturaen var for skylagring, og ved første øyekast virket alt riktig, jeg hadde nemlig et abonnement på skylagring.

Men vent litt, på fakturaen sto det to terabyte data. Jeg syntes å huske at jeg hadde et abonnement på 200 gigabyte. Heldigvis har jeg lagt det for vane og alltid åpne avsenders e-post adresse for å se om den har rett avsender. Slik avslørte jeg fort at denne mailen ikke var fra Apple.

Min historie er langt fra enestående. Kampen mot svindel er en katt-og-mus-jakt der de kriminelle blir stadig mer avanserte. I løpet av 2019 økte forsøk på betalingssvindel med nærmere 100 prosent, ifølge våre tall fra Danske Bank.

Du har sikkert også opplevd forsøk på svindel via sms, mail eller telefon. Dette er masseproduserte svindelforsøk, men vi har også et knippe mer avanserte svindelforsøk mot privatpersoner.

• Investeringssvindel: Du får et tilbud om å investere i kryptovaluta eller noe annet som har vært mye i mediene, gjerne i form av en annonse på sosiale medier. Noen tar kontakt med deg i etterkant, og selgerne er svært profesjonelle og overbevisende.
• Kjærlighetssvindel: Svindlerne målretter seg gjerne mot enslige voksne damer gjennom sosiale medier. Typisk utgir de seg for å være en utstasjonert amerikansk soldat. De begynner i det små, og bygger over tid en troverdig historie.
• Leiesvindel: Via nettet kommer du i kontakt med utleier av feriehus. De tilbyr deg gjerne «tidlig ute»-rabatt, men da må du sende meg pengene direkte til selger. Når du ankommer feriestedet er ikke leiligheten der.

Men trenden som øker mest er de mer avanserte svindelforsøkene mot bedrifter. Enten ved at topplederne personlig blir lurt, eller ved å utnytte uklarhet og forvirring rundt regningsbetaling.

• Toppledersvindel: Svindlerne får ledelsen i bedriften til å tro at de er en etablert forretningspartner. Det er langvarig kontakt med svindlerne, der språk og tone i kommunikasjonen likner veldig på det de har hatt tidligere med den reelle partneren.
• Forfalsket betalingsinformasjon: Like før forfall for faktura får bedriften beskjed om at det har skjedd noe som gjør at betalingsopplysningene må endres. Mailen ser lik ut som de du vanligvis får fra firmaet, og hvis du ringer oppgitt kontaktinfo, blir informasjonen bekreftet.

Hva gjør vi, og hva kan du konkret gjøre?

Først, aldri trykk på en link du får tilsendt, som du ikke stoler på. Er du leder i en bedrift – ikke legg ut at du skal ut å reise, og ikke ha hele styret med bilder og e-postadresser på nettsidene. Forsikre deg om at bedriften har en god struktur på hvem som kan utføre betalinger.

I Danske Bank er vi cirka 100 årsverk som er dedikert til å avdekke svindel, og bankene har nå gode rutiner på overvåking av firma og kontonummer. Vi tar kontakt med deg så snart vi oppdager noe mistenkelig. Dilemmaet vårt er at det er kundene sine penger, du kan gjøre hva du vil med dem, og noen vil ikke tro på at de blir lurt.

Mange har spekulert på om vi i Norge er litt mer godtroende, og at det er derfor vi utsettes for det voldsomme trykket av svindelforsøk. Men det er ikke bare i Norge det øker, svindelen øker over hele verden, dessverre. Det gjelder å være på vakt.