Har det falt noen inn at overvektige barn kanskje ikke har det så bra?

Vi kaster bort penger på tiltak som ikke fungerer.

FEDME: Det er noe vi overser når stadig flere blir overvektige i et samfunn, der vi daglig fores med informasjon om hva som er riktig å spise. Vi i ROS tror at dette «noe» er relatert til psykisk helse. NTB scanpix / Shutterstock

Debattinnlegg

Nina Hvidsten, Marianne Clementine Håheim og Cathrine Nitter
ROS - Rådgivning om spiseforstyrrelser

I BT 05.10 kunne vi lese at barn i blandede familier legger ekstra på seg. Det er ikke overraskende. Det som imidlertid er overraskende, er det ensidige fokuset på fysiske årsaker.

«For å redusere stress og skape god stemning, vil steforelderen kanskje ikke sette så strenge grenser som biologiske foreldre», uttaler barnelege Hege Kristansen. Videre legger hun til at det er viktig å få den nye familien til å fungere uten å ty til «usunn kos».

Slike holdninger møter vi ofte i vårt arbeid. Barn med overvekt blir igjen og igjen møtt med: «Du må spise sunnere og være mer aktiv.» Vi har hørt fagpersoner forklare overvekt hos barn med at det er «for mye kos i SFO».

En skulle tro at studier som viser at store omveltninger i et barns liv fører til overvekt, ville få oss til å løfte blikket og slutte å bruke «kos» som forklaring, men det ser ut til at vi ennå har en lang vei å gå.

Har det falt noen inn at disse barna kanskje ikke har det så bra? At maten kan fungere som en trøst når alt rundt dem er preget av endringer og usikkerhet, som ved et samlivsbrudd.

I stedet for å spørre barna hvordan de har det, fokuseres det på et konkret tall: Vekten. Indirekte forteller vi barna at det som er viktig, er hvor mye du veier, ikke hvordan du har det.

Mange forstår ikke at psykisk helse og overvekt henger sammen. Forskning viser at slanking og dietter ikke fungerer. Likevel oppleves det som at tanken er: «Dette har ikke fungert til nå, men vi prøver igjen og håper det fungerer i morgen».

I mange tilfeller gjør vi vondt verre. Det som var ment som forebyggende, og på sikt økonomisk besparende, kan resultere i det motsatte: Barn som utvikler en langvarig spiseproblematikk.

Daglig møter vi mennesker som etter mange år har funnet ut at det er en psykisk lidelse som ligger overvekten. Tidlig fokus på vekt og det å bli utpekt som overvektig barn, var med på å skape en overopptatthet av mat, kropp og vekt.

Mange forteller at de så lenge de kan huske, har prøvd å slanke seg – den ene dietten etter den andre har blitt prøvd ut, med kortvarige eller mislykkede resultater.

I Bergen kommune blir barn med overvekt henvist til frisklivssentralen eller poliklinikk for overvekt, der fokus nettopp er på sunnere kosthold og økt aktivitet. Millioner av skattepenger brukes på tiltak som gir minimal effekt. Det må det bli slutt på.

Kosen er ikke synderen når barn som står i vanskelige livssituasjoner tyr til mat som trøst. La oss ikke glemme at hodet er koblet på kroppen.