Fedme er ikke bare et fysisk problem

En stor gruppe overvektige mennesker bruker mat som en mestringsstrategi for å håndtere psykiske problemer.

HAR MYE KUNNSKAP: Mange overvektige vet hva som er sunt og usunt, men får likevel ikke til vektreduksjon over tid, skriver Cathrine Nitter og Marte Ottesen. Illustrasjon: Shutterstock/NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Marte Ottesen
  • Cathrine Nitter

Overspisingslidelse – den «nyeste» og minst kjente spiseforstyrrelsen – viser seg å være den mest utbredte av dem alle.

Hele tre prosent av Norges befolkning er rammet, og 20–30 prosent av personer med høy BMI tilfredsstiller diagnosekriteriene. Det er også spiseforstyrrelsen hvor kjønnsforskjellen er minst: 30–40 prosent av de berørte er menn.

Samtidig peker internasjonale studier på at fedme er mer utbredt blant mennesker med bulimi og overspisingslidelse enn i befolkningen ellers. Mye tyder også på at svært mange av dem som søker hjelp for sin overvekt lider av spiseforstyrrelser–nettopp fordi dette er en gruppe som legger stor verdi i mat og kropp, og har et inderlig ønske om å gå ned i vekt.

Nylig ble overspisingslidelse anerkjent av Verdens helseorganisasjon (WHO). Det betyr at vi endelig har en diagnose som forteller oss at en stor gruppe overvektige mennesker bruker mat og matmisbruk som en mestringsstrategi for å håndtere psykiske problemer. Det gir dem som strever med dette håp om endelig å bli tatt på alvor.

Om man ser på alvorlig fedme som symptom på mer dyptgående, psykisk helseproblematikk, har helsevesenet tradisjonelt kun tilbudt symptomreduserende behandling til denne pasientgruppen–i form av vektreduserende kirurgi eller konservative livsstilstiltak. Kanskje ikke overraskende, responderer mange dårlig på det snevre behandlingstilbudet.

Langtidseffekten av slanking er nedslående. Effekten av slankekurer og dietter er nullet ut etter få år. Hos de fleste av dem som har hatt såkalte «slankeoperasjoner» begynner vekten sakte, men sikkert å gå opp igjen etter 18- 24 måneder. Blant dem som har vedlikeholdt vekten etter kirurgi, er alkoholmisbruk og bruk av antidepressiva mer utbredt enn i befolkningen ellers.

En stor andel av pasienter med alvorlig overvekt har, lenge før de blir henvist til spesialisthelsetjenesten, forsøkt et utall dietter og slankekurer, etterfulgt av vonde følelser knyttet til manglende mestring når de–atter en gang–går opp igjen i vekt.

For mange er dette starten på et liv der fokus på mat og kropp blir dominerende, og måltidene forbindes med dårlig samvittighet og evig bekymring over egen vekt og fasong.

INNSENDERNE: Cathrine Nitter og Marte Ottesen Privat

Mangel på kunnskap er sjelden problemet hos denne pasientgruppen. De vet hva som er sunt og usunt, hvordan man i teorien går ned i vekt og at det er hensiktsmessig å bevege seg regelmessig. Likevel får de ikke til vektreduksjon over tid.

Standard behandlingsopplegg favner åpenbart ikke pasienter som sliter med overspisingsproblematikk i tilstrekkelig grad. Streng diett og fysisk aktivitet for å forbrenne kalorier kan i verste fall forsterke det psykiske trykket og medføre ytterligere vektøkning.

En grundig kartlegging av eventuelle andre, mer dyptgripende årsaker til overvekten, hadde derfor vært på sin plass for å kunne tilby overvektspasienter bedre helsehjelp.

Og fordi faktorer som påvirker helsen vår er komplekse, og involverer både genetiske, atferdsmessige, kontekstuelle og kulturelle forhold, er det behov for en mer helhetlig tilnærming når det gjelder behandling. Vi må tenke nytt, i tråd med at vi utvikler behandlingsopplegg som ivaretar hele mennesket, psykisk som fysisk.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg