Husk på oss også etter at krisen er over

Applaus er ikke det vi først og fremst er ute etter.

Publisert Publisert

Bussjåfør Ørjan Takle forventer mer enn applaus, nå som jobben er anerkjent som samfunnskritisk. Foto: Alice Bratshaug

Debattinnlegg

  • Ørjan Takle
    Bussjåfør, Minde
iconDenne artikkelen er ti dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt livesenter for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til livesenteret

Koronaviruset har fått meg til å tenke på jobben min på en litt ny måte.

Nå er jeg nemlig blitt en viktig person. Jeg tilhører en av yrkesgruppene regjeringen har definert som samfunnskritisk.

Dersom samfunnet skal kunne fungere på dagens lavbluss, så er det viktig at mine kolleger og meg går på jobb. Vi skal nemlig frakte andre samfunnskritiske yrkesgrupper til og fra deres samfunnskritiske arbeidsplasser.

Uten oss stopper Norge opp. Eller i hvert fall vil krisen vi har nå bli vesentlig forverret.

Les også

Her er den nye pandemiposten på Haukeland

For en uke siden våknet vi samfunnskritiske arbeidstakere opp til en helt ny hverdag.

De siste par tiårene har vi nemlig utført arbeid de fleste riktignok har anerkjent som viktig, men ikke så viktig at samfunnet vil betale mer enn høyst nødvendig for å få det utført. Derfor er våre arbeidsplasser i et stadig økende omfang blitt lagt ut på anbud.

Hensikten er selvsagt at fellesskapet ikke skal bli tvunget til å betale mer enn høyst nødvendig for å få arbeidet utført.

Resultatet er at flere av de samfunnskritiske arbeidstakerne nå befinner seg nederst på listen over hvor mye de forskjellige yrkesgruppene tjener.

Vi bussjåfører blir nå bare betalt 91,8 prosent av det arbeidsgiverne våre lovet oss i et møte hos riksmeglingsmannen i 2007. Vi er ikke fornøyde med det.

Les også

Nå blir det begrensninger på bybane og busser

Regjeringen utarbeidet en liste over samfunnskritiske yrkesgrupper som kan få tilbud om barnehage og skole for sine barn. Transport er én av de yrkesgruppene. Foto: Sunde, Helge

Fordelen med vår nye status er at vi til forskjell fra de fleste andre yrkesgrupper, fortsatt er i arbeid. Vi står ikke i kø sammen med over 250.000 nye søkere hos NAV. Vi får vår lønn. I hvert fall drøyt ni av de ti kronene vi var lovet for 13 år siden. Det er et åpenbart privilegium.

Baksiden av medaljen er at vi utsetter oss selv og våre nære familiemedlemmer for en større smittefare enn det resten av befolkningen gjør. Og i min yrkesgruppe er snittalderen godt over 50 år. Det vil si at svært mange av oss også er i definerte risikogrupper for koronaviruset.

Les også

Nå endres reglene for å gå opp Stoltzen og Ulriken

Det er satt i gang spredde aksjoner med klapping for oss samfunnskritiske yrkesgrupper. Jeg har sett noen bli rørt av dette. Noen er svært takknemlig for endelig å bli verdsatt, og gir uttrykk for det blant annet på sosiale medier.

Selv har jeg litt blandede følelser for disse aksjonene. Det er selvsagt godt at noen anerkjenner den innsatsen vi gjør. Men det er noe nedlatende over det også. Omtrent som når vi lovpriser småbarn for nye ferdigheter eller prestasjoner i konkurranser.

Vi besitter dyre sertifikater. Vi har dokumentert vandel og helse for å få tillatelse til å gjøre det vi gjør. Vi har dokumentert videreutdanning hvert femte år. Svært mange av oss er fagarbeidere.

Les også

Sjåfører må på jobb selv om de er i karantene, men må i karantene når de har fri

Applaus er ikke det vi først og fremst er ute etter.

Vi ønsker lønn som står i stil med det ansvaret vi har for liv og helse. Lønn som står i stil med det ansvaret vi har for å holde samfunnet i gang. En holdning til at vi skal ha det vi fortjener, og ikke en stadig konkurranse om hvem som kan få dette til å gå rundt billigst mulig.

Vi ønsker å bruke vår kompetanse på å utvikle en bransje, som driver offentlig transport på en mer intelligent måte. Det er vel det vi mest ønsker oss. Vi bussjåfører. Og tilsvarende vil jeg også tro gjelder de andre lavtlønnede samfunnskritiske yrkesgruppene.

Husk på oss også etter at krisen er over. For det går ganske sikkert over. Denne gangen også.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg