Bompenger er den nye røykeloven

DEBATT: Husker dere hvor irriterende det var når vi ikke fikk røyke inne? Det gjør jeg.

BLÅS: Før var det helt vanlig å røyke både på bar og i bilen. Nå er det for mange utenkelig.

Debattinnlegg

Ingebjørg Berg Holm
Forfatter og interiørarkitekt

Husker dere tiden rett før røykeloven?

Det gjør jeg.

Jeg var selv en av dem som syntes folk var pripne om de ikke lot meg røyke inne på fest.

Motstanden mot loven var stor, og mange uttrykte sterk bekymring for alle de ressurssvake røykerne.

Røykeloven ville sende dem ut i ensomhet og psykiske lidelser, ble det sagt.

Enkelte kalte den en klasselov.

Men nå sitter vi her, 20 år seinere, og rister på hodet over at vi tillot oss å påføre serveringspersonale og allergikere alvorlig helseskade for vår egen komforts skyld.

Les også

Aksjonsgruppen Bergens mødre: «Alle unge skjønner at jorden brenner. Da kan ikke vi voksne svare med å skrote Bybanen.»

Nå synges gamle sanger om igjen, for en ny sak.

I dag er det bompengemotstanderne som skyver ressurssvake foran seg.

Man peker på fattige barnefamilier, og snakker om «usosiale avgifter».

Men dette argumentet holder ikke vann. For om staten skal betale hele veien, betyr det i praksis at man overfører penger fra billøse, til bileiere.

Det vil ramme de fattigste langt hardere enn dagens bompenger.

DEMONSTRERTE: Mange var redde for at røykeloven skulle føre til økt arbeidsledighet i utelivsbransjen. Her fra en demonstrasjon i Porsgrunn i 2004, det året røykeloven ble innført. NTB scanpix (arkiv)

Det er ikke slik at alle barnefamilier eier en bil eller to. Mange har ikke råd til en.

Sentrum er heller ikke fylt opp av folk med masse penger som nyter det bompengefrie livet, slik bompengemotstanderne ofte fremstiller det som.

Områdene med flest barnefamilier med lav inntekt er Slettebakken, Solheim Nord, Solheim Sør, Nygårdshøyden/Møhlenpris og Bergen sentrum.

For dem er ikke bompenger noe nytt.

Kjører du fra Solheim til Bystasjonen, passerer du en bomstasjon som har stått her siden 1986, uten at bekymringen for bompengepresset på fattige har vært merkbart blant befolkning eller politikere.

I motsetning til hva mange ser ut til å tro, er det ikke bare bilistene som betaler for vei.

Også bompengefinansierte veier bekostes i stor andel av staten, altså av oss alle – inkludert dem som ikke kjører bil.

Hvis staten skal betale hele veien, må disse pengene tas fra et sted.

Det betyr enten høyere skatter, eller at pengene må tas fra andre deler av budsjettet.

Fra skoler og sykehjem, for å stjele Frps retorikk.

JOBB: I 1988 kom det forbud mot å røyke på arbeidsplassen. NTB scanpix (arkiv)

Ifølge en rapport fra Urbanet Analyse, vil bekostning over skatteseddelen i praksis bety at et par uten bil taper 8600 kroner i året.

Et par med to biler sparer (altså får) 13500 kr i året.

Bompengefri veiutbygging betyr altså en massiv overføring av penger fra folk som ikke har bil, til dem som har.

Og dermed rammes svært mange som allerede lever bilfritt, sparsommelig og på lave inntekter.

Noen nyskremte partier har begynt å fri til velgere ved å snakke om differensierte avgifter, slik at folk med lav inntekt skal betale mindre.

Dette er også en veldig dårlig idé.

Sosiale forskjeller utjevnes best gjennom progressive skatter, ikke gjennom unntak fra avgifter. Særlig ikke når avgiftene skal være atferdsstyrende.

Avgiftene på alkohol, tobakk og flyseter er ikke lavere for dem som har dårlig råd.

Ingen partier har sunket lavt nok til å forsøke å kjøpe velgere ved å love billigere sprit til fattige.

I likhet med avgiftene på tobakk og alkohol, er bompengene ment å styre atferd. Dette handler om klimaendringer, men også om nærmiljøet.

Om bilkøer som blokkerer gatene, utrivelige bomiljøer, lokal forurensing så ille at barn og syke advares mot å gå ut, farlige skoleveier og en stadig mer stillesittende befolkning.

LOKK: I 2016 var luften i Bergen så forurenset at noen barn ble holdt hjemme fra skolen. Jan M. Lillebø (arkiv)

Mange politikere burde gjort mye mer for å utjevne forskjeller.

Politikerne i Frp og Høyre, som nå forsøker å fiske stemmer ved å forkaste bompengepakker de har vært med på å vedta, har gjort det verre for mange vanskeligstilte.

Partiene har gitt store skattelettelser til høytlønnede og formuende.

De har høvlet kraftig ned på pleiepenger, avklaringspenger og andre ytelser til folk som sliter, og på ingen måte har gjort nok for å utjevne forskjeller og hindre fattigdom.

Disse har ingen legitimitet når de snur kappen etter vinden og snakker bekymret om «usosiale bompenger».

Les også

Gikk du glipp av BTs folkemøte om bompenger 4. juni? Se det i opptak her!

Bompenger er ikke, og skal ikke være, sosialt utjevnende. Men bompengefrie veier er verre, og vil ramme hardest for dem som har minst.

At enkelte bompengemotstandere og høyresidepolitikere peker på vanskeligstilte for å kutte bompenger, er vikarierende argumentasjon.

Venstresidepolitikere som vil differensiere bompengene, har glemt hvordan skatter og avgifter fungerer for å utjevne forskjeller i en velferdsstat.

Å senke bompengene for å løfte dem med dårlig råd, er like dumt som om man skulle solgt røyken billigere til fattige.

Mens bompenger er som røykeloven.

NOK: Mange har protestert over høye bompengesatser. Bård Bøe (arkiv)

Nå opplever folk at de fratas et gode de har blitt vant til, og begrunner motstanden i bekymring for ressurssvake.

Men i bunn og grunn handler det om et gode, som selv om det er deilig, faktisk skader andre.

Det kan vi ikke fortsette med.

Og når det får gått seg til, kommer det til virke uforståelig at vi holdt på som vi gjorde!

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg