Vi i sentrum har betalt for motorveiene i Åsane og Fana i 30 år

DEBATT: Nå er bompengekretsen utvidet til dem som har sluppet billig unna i mange år.

SPAGETTIKRYSS: Slik ser Åsane ut fra luften. Store motorveier og kjøpesentre dominerer landskapet. Jan M. Lillebø (arkiv)

Ola B. Siverts
Samfunnsplanlegger i Arkitektgruppen CUBUS AS

Jeg har bodd på Nordnes siden 1977, i et 1800-tallshus i et verneverdig strøk.

Den gang var det lov til å kjøre og parkere overalt – til og med på Torgallmenningen.

På Nordnes parkerte bymann og stril i hytt og vær. Vann og avløpsledningene røk villig vekk, de var fra slutten av 1800-tallet. Skolen forfalt.

Les også

Gikk du glipp av BTs folkemøte om bompenger 4. juni? Se det i opptak her!

Mange unge familier gjorde som oss: kjøpte gamle, nedslitte hus.

Gjennom tusener av ubetalte timer ble våre egne gamle hus, fellesareal, lekeplasser og parker tatt vare på og utviklet.

Selv Nordnes skole ble delvis vedlikeholdt på dugnad. Gjennom velforeningene og annen beboerorganisering ble det presset på for å få soneparkering og mindre trafikk.

Smauene ble stengt for gjennomkjøring, og noen av parkeringsplassene ryddet til lekeareal og småparker.

Vi ryddet og pusset opp. Da økte strømmen av turister og besøkende for å se det levende, «pittoreske» Bergen.

Uten å ha sentrum særlig mye i tankene, ble det innført generell bompengering rundt bykjernen i 1986.

Jeg har betalt bompenger siden da – i 33 år. Til og fra barnas fotballtreninger, familieselskap eller for å levere boss på en miljøstasjon.

Mesteparten av disse pengene har gått til motorvei med mange tunneler til Åsane, Fana og Bergen vest.

Les også

Aksjonsgruppen Bergens mødre: «Alle unge skjønner at jorden brenner. Da kan ikke vi voksne svare med å skrote Bybanen.»

På 80-tallet var det mange av oss som kjempet for å få bybane, og større satsing på kollektivløsninger.

Men det var fortsatt bred enighet de store partiene imellom om å prioritere veiutbygging. Utvikling av boliger og næring skulle skje i bydelene.

Banker, forsikringsselskap og store kontorbygg etablerte seg i Fyllingsdalen, på Kokstad og i Fana.

Store varehus ble bygget i Åsane og Fana. Gård etter gård ble til boligfelt.

Sentrum, Bergenhus og deler av Årstad og Laksevåg forvitret. Befolkningen sank.

KJØPESENTER: Lagunen har blitt bygget ut flere omganger. Eirik Brekke (arkiv)

Bompenger betalte vi likevel. Og vi betalte også soneparkeringsavgift for å kunne parkere i gatene der vi bodde.

Først tidlig på 2000-tallet kom erkjennelsen av at et bilbasert samfunn ikke er bærekraftig.

Etter hvert ble det et politisk flertall for en omfattende snuoperasjon.

Et forlik som strakte seg fra venstresiden til Høyre, gikk inn for å stanse byspredningen, satse på sentrum og utvikle en mer kompakt by: En by mer slik Bergen var for noen generasjoner siden.

Regjeringen – med samferdselsministre fra Frp – fastslo at all videre byvekst måtte skje uten økning i privatbilbruken.

De siste årene har statens støtte til veier, kollektivtrafikk og sykkel og gangveier blitt knyttet opp til såkalte byvekstavtaler.

Avtaler der det er store belønninger å hente for de byene som klarer å redusere privatbilbruk, og få flere til å bruke kollektivtransport eller gå og sykle.

Hele regjeringen har, tilsynelatende, stått bak dette.

TRAFIKK: På Sandsli kjører Bybanen og bilene side om side. Fred Ivar Klemetsen (arkiv)

Bergen har blitt en av de flinkeste i klassen, med en betydelig økning av kollektivbruken.

Det aller viktigste redskapet var og er Bybanen. Den er ikke bare skinnegående kollektivtransport, men et kraftfullt verktøy for å konsentrere utvikling og utbygging til sentrum og noen få bydelssentre.

Bybanen bidrar også til at arbeidsplassene igjen lokaliserer seg sentralt. Boliger, skoleopprustninger og bedre byrom har fått prioritet.

Les også

Byråd Anna Elisa Tryti: «Bybane er det beste valget for Bergen»

Vi som bor i sentrum har betalt bompenger i årtier for å finansiere bedre vei for folk i Åsane og Fana og Bergen vest.

De siste årene har man altså vridd betalingssystemet slik at kollektivtrafikk, sykkelveier og byrom i sentrum har fått noe mer av midlene.

Og så skjedde det som har skapt reaksjonene:

Man har utvidet bompengekretsen til dem som har sluppet billig unna i mange år, og som har nytt godt av at sentrum har vært med å betale for motorveiene i bydelene.

All transport koster i tid og penger. Vi har alle muligheter for å gjøre valg om hvor vi vil bo, hvor mye vi vil bruke bil, buss eller bybane, og hvor mye vi vil gå og sykle.

70 prosent av oss stemmer fortsatt på partier som mener at bompenger eller veiprising er en del av verktøykassen for å begrense privatbilkjøring og forbedre byen og folkehelsen.

Bompenger er mer rettferdig enn mye annen skatt og avgift, fordi det er den som bruker og belaster mest, som betaler mest.

Så kan vi gjerne diskutere nivå – etter 33 års trofast betaling.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg