Alt maset om klima gjør meg nervøs

Det skal lite til før man plutselig blir regnet som en «klimasinke».

VARIERT: Vi som protesterer mot bompenger, har forskjellig bakgrunn. Akademikere og andre, unge som gamle, skriver Jan-Erik Hanøy. Selv kjører han elbil. Ørjan Deisz

Debattinnlegg

Jan-Erik Hanøy
Aktiv pensjonist, Laksevåg

ADVARER: Den store mengden med klimaråd gjør oss nervøse, mener pensjonist Jan-Erik Hanøy. Privat

Jeg begynner å bli litt mettet av all informasjon om klimaproblemene. Det offentliggjøres stadig mer informasjon om at verden «går under» om x antall år. Det er helt utrolig at man ikke kan få litt mer edruelighet i disse debattene. Man får en nervøs holdning til alt som gjøres.

Var jeg miljøbevisst nå? Gjorde jeg noe feil nå?

Går du på toalettet, spiser du mat, kjøper du nye klær, setter deg i bilen eller er mot bompenger, er du en «klimasinke» og en av disse som ødelegger fremtiden til ungdommen.

Men bompengesaken gjelder nok noe annet. Skal bilistene eller staten betale kostnadene ved veier og offentlig transport? Skal utgiftene deles rettferdig, slik som med skatt? Eller skal utgiftene påføres alle bilister, enten de er rik eller fattig?

Les også

Bompengepartiet bytter navn

Alle vi som protesterer mot bompenger, har forskjellig bakgrunn. Akademikere og andre, unge som gamle. Alle har forskjellige meninger, men de aller fleste har ikke forståelse for denne urettferdigheten.

Politikerne har hatt skylapper i denne saken og ikke lyttet til det opprøret som har økt etter hvert som prosjektene har vokst frem.

Argumentene er utrolige: «Mindre privat-trafikk på veiene gir bedre fremkomst for varetransporten, som igjen vil gi oss rimeligere varer», «bosetting langs Bybanen vil gi bedre miljø for barn, som igjen vil gi bedre oppvekstvilkår».

Eiendomsprisene her vil neppe passe lommebøkene til barnefamiliene. Og bilistene skal betale. De sliter på veiene. De forurenser.

Logisk sett bør alle betale dette gildet: kollektivtrafikanter, syklister og ikke minst motorsyklister. Det krever økt skatt og en betydelig senkning av ambisjonene. Å regulere byen for biltrafikk er mer et praktisk spørsmål.

Eller skal alle sykle? Det virker som om Bergen skal bli lik Amsterdam og København. At vi er født med ski på bena, er en ting, men vi er ikke født som syklister. De to nevnte byer og land har flere generasjoners erfaring med sykkel.

Fortell meg hvor mange bedrifter som har tilrettelagt dusj og garderober for de ansatte her? Og parkering for sykkel? Jeg går ofte tur rundt Lungegårdsvannet. De grønne syklene florerer blant ungdom, men er ofte en skrekk for undertegnede.

Les også

Høyre har mistet nær halvparten av velgerne siden mars

Da jeg var ung, gikk vi også i demonstrasjonstog, slik ungdommen gjør i dag. Den gang var det mot atomvåpen, og mot Vietnamkrigen. Jeg har full forståelse for ungdommens redsel for fremtiden. Den virker skremmende med alle dens utfordringer.

Trøsten er at det gikk bra med oss, og det vil det nok gjøre med dem også. Til slutt får jeg sitere et gammelt ordspråk: «Menneskene spår, men Vårherre rår».