Boken om politivoldssaken er en viktig utgivelse

En forfatter mister ikke sin rett til å ytre seg på grunn av tidligere engasjement i en sak.

Publisert Publisert

FEIL: Nav-skandalen viser at selv de beste jurister og rikets fremste institusjoner kan ta grundig feil, og holde fast ved feilen, skriver forlagssjef Elizabeth Sellevold i Vigmostad & Bjørke om kritikken mot Bjarne Kvam. Foto: Geir Martin Strande

Debattinnlegg

  • Elizabeth Sellevold
    Forlagssjef Vigmostad & Bjørke

«Politivoldssaken. Norges største forskningsskandale» har, som forventet, skapt debatt; både bokens påstander – men også forlagets rolle. Det er det siste jeg vil kommentere.

Det er særlig to innvendinger som er blitt fremført.

Den første knytter seg til forlagsetikk. Professor Rune Ottosen skriver i BT 9. desember: «Sett i lys av den pågående debatt om etikk i sakprosaen, er det et spørsmål om de etiske sidene ved denne utgivelsen har vært håndtert på en forsvarlig måte av forfattere og forlag.»

Bakgrunnen for dette er at den ene av de tre forfatterne, Bjarne Kvam, påstås å være inhabil og å drive en kampanje mot politivoldsforskerne.

Forlaget er svært bevisst de etiske problemstillingene og benytter den sjekklisten Ottosen henviser til. Det er normal forlagspraksis. Men vi har kommet til en annen konklusjon.

Grunnen til det er, for det første: Politivoldssaken har stor samfunnsbetydning. Som professor Willy Pedersen skriver i Morgenbladet: «Den rammet en hel etat og formet kull av studenter i juss, kriminologi og sosiologi».

Les også

Vogt-barna: – Spekulativt og uredelig om politivoldsforskningen

Og for det andre: Forfatterne dokumenterer sine påstander grundig. For å hevde at en bokutgivelse er uetisk, må man anføre vektige grunner til at argumentene ikke fortjener å komme ut i offentligheten. Her står forlagene i en sterk, demokratisk tradisjon med trykke- og ytringsfrihet, og vi kan ikke se at det er kommet argumenter som tilsier at påstandene i boken ikke fortjener en offentlig drøftelse.

En forfatter mister ikke sin rett til å ytre seg, eller er «inhabil», på grunn av tidligere avistekster eller engasjement i en sak. Dersom dette kriteriet skulle legges til grunn, ville mange norske sakprosabøker ikke være mulig å realisere, som «Svindel uten grenser. En reise i svart drosjeøkonomi» av journalistene Einar Haakaas og Kjetil Sæter eller «Monika-saken. Norges største politiskandale» av varsler Robin Schaefer.

Mens kritikken rettes mot Bjarne Kvam, vil jeg understreke at boken er skrevet av tre forfattere: Per Christian Magnus, leder for Senter for undersøkende journalistikk, Bjarne Kvam, jurist og tidligere journalist, og krimforfatter Tom Kristensen.

En annen kritikk er fremsatt av professor emeritus Ottar Hellevik i BT 6. desember, og den går på at boken ikke beviser det motsatte av utbredt vold i bergenspolitiet.

Hellevik skriver: «Hva forlaget har tenkt på med denne utgivelsen, er en gåte. […] Etter grundig lesning er jeg forundret over at boken er blitt skrevet. Når hensikten ikke har vært å renvaske bergenspolitiet, ser jeg ikke poenget med den.»

Les også

Forfatterne svarer Vogts barn: – Politivoldsforskerne var ikke til å stole på

Jeg stiller meg undrende til at argumentet om omvendt bevisbyrde skal være et premiss for utgivelse: Altså at man må bevise politiets uskyld for å gi boken plass i offentligheten. Og videre: «Som innlegg i en diskusjon av forskningsmetode og datakvalitet er den nemlig mislykket.» Den siste påstanden er ikke konkretisert.

Professor emerita Liv Finstad skriver det motsatte: «En sjokkerende bok. Jeg har aldri lest makan til ettergåelse av et påstått empirisk materiale.» Anmelder av boken i BT, Sven Egil Omdal, kommer også til motsatt konklusjon av Hellevik. Han gir boken terningkast fem og skriver følgende: «Uansett er det meningsløst å påstå at vi ikke trenger denne boken.

Den pågående Nav-skandalen viser med all mulig tydelighet at selv de beste jurister og rikets fremste institusjoner kan ta grundig feil, og holde fast på feilen over lang tid.»

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg