Morten Strøksnes har i BT 25.10. en kommentar som er så gjennomsyret av personangrep og sjikane av en hel næring, at det svekker hans allerede tvilsomme argumentasjon.

Strøksnes påstår at fiskeriminister Elisabeth Aspakers eneste budskap i forbindelse med miljøutfordringene i næringen er at «bransjen må vokse videre». Det er direkte feil. Aspakers åpning for fem prosent vekst ble gitt mot knallharde miljøkrav når det gjelder lakselus. Det er påtakelig at Strøknes velger å angripe nettopp den ministeren som pålegger næringen absolutte miljøkrav som forutsetning for vekst.

Videre påstår Strøksnes at andre fiskearter «beiter på fôret rundt merdene, og på avføringen fra oppdrettslaksen» for så å bli «fulle av gift». Ufordøyd fôr og fôrspill er verken kloakk eller forurensning, men næringstilførsel til det marine miljø, på samme måte som husdyrmøkken er det på bondens jorde. Giftpåstandene som til stadighet trekkes frem er avvist fra alle ledende kostholds— og mateksperter. Den norske laksen er trygg, og de fleste grupper i befolkningen burde spise mer laks, ikke mindre.

Oppdrettsnæringen har utfordringer. Lus og rømming er blant de største. Derfor investerer hele næringen betydelige summer i forskning og utvikling for å sikre bærekraftig oppdrett. Verden kommer nemlig til å trenge protein fra havet i fremtiden. Bare to prosent av verdens matproduksjon foregår i dag i havet.

Selv om laksen alene ikke kommer til å brødfø verden, er laksenæringens ledende teknologi avgjørende for at en voksende befolkning skal få nok mat. Matproduksjon med så høy næringseffektivitet og så lavt karbonfotavtrykk som oppdrettsnæringen finnes knapt noen steder i verden.

Som fôrprodusent ønsker vi debatt om havbruksnæringen velkommen. Forutsetningen må imidlertid være at man kan diskutere med en saklig tone. Strøksnes bidrar ikke til det.