IMDi holder skoleverket for narr

Når IMDi ennå ikke har forstått at skolen er de unges viktigste arena, så er jeg svært bekymret for integreringen av våre minoritetsspråklige elever.

Publisert: Publisert:

UTFORDRENDE: Anne Beate Eide skriver om utfordringene skolene står overfor med å integrere minoritetselever. Det sammenfaller også helt med de erfaringene skolen gjorde som rektor ved Bergen Katedralskole og vi fikk vår første minoritetsrådgiver i 2008, skriver Hans Peder Vibe. Foto: Knut Strand

Debattinnlegg

Hans Peder Vibe
Bergen

«Myndighetene forstår ikke hva det innebærer å jobbe i skoleverket» skriver lektor Anne Beate Eide i BT 29.10. om de utfordringene skolene står overfor i arbeidet med å integrere minoritetselever. Det er en god beskrivelse.

Libe Rieber-Mohn fra IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) svarer 3.11 og slutter seg i all hovedsak til Eides situasjonsbeskrivelse, og den sammenfaller også helt med de erfaringene skolen gjorde da jeg var rektor ved Bergen Katedralskole og vi fikk vår første minoritetsrådgiver i 2008.

Denne rådgiveren ble tilsatt med bakgrunn i «Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008–2011 )», som var en oppfølger av den første planen fra 1998. Så langt tilbake går altså satsingen, og så skriver direktøren for IMDi i innlegget sitt: «I påvente av en eventuell ny faglig og organisatorisk innretning av ordningen må derfor nye stillinger tidsavgrenses ut skoleåret 2017-18.» Et typisk byråkratisk og passivt svar!

I årene siden 2008 har minoritetsrådgiverne i skolen drevet aktiv forebyggende arbeid mot ekstrem kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse for å fremme gode oppvekstvilkår for barn og unge. De har vært en helt avgjørende faktor for at unge fra alle verdenshjørner med opphold i Norge har fått mulighet til å få seg en fullverdig utdanning og et godt liv.

Les også

Debattstarter: Myndighetene forstår ikke hva det innebærer å jobbe i skoleverket

Rieber-Mohn skriver « ... er det i dag kun et begrenset antall skoler som har en minoritetsrådgiver. Derfor er det viktig å sørge for at ordningen også kan ivareta behov ut over den skolen der rådgiveren i dag er plassert.» Hun antyder altså at minoritetsrådgivere kun har arbeidet på egen skole.

Disse rådgiverne har drevet et aktivt samarbeid mellom skole og hjem og utviklet et godt samarbeid med aktuelle partnere i offentlig sektor og frivillige organisasjoner. De har kontinuerlig bidratt til kompetanseutvikling og kompetanseheving ikke bare i egen skole, men i mange grunnskoler og videregående skoler her i Bergen. Rieber-Mohn tar altså helt feil.

Det er frustrerende nok en gang å oppleve en «vente og se»-holdning fra IMDi. Det må utvises en mer offensiv holdning enn det innlegget til direktøren legger for dagen i sitt innlegg.

Les også

IMDi svarer: Målet er et likeverdig skoletilbud

Regjeringen har vært sterkt kritisk til kommunenes innsats for de minoritetsspråklige elevene, men hva om staten går litt i seg selv og ser kritisk på sitt eget direktorat, IMDi?

Å tilsette minoritetsrådgivere i et seks måneders engasjement, er å holde skoleverket for narr etter så mange handlingsplaner, forskningsrapporter og drøftinger på ulike nivå. Skolen er de unges viktigste lærings- og sosiale arena, og når IMDi etter et par tiår ennå ikke har forstått det, så er jeg svært bekymret for integreringen av våre minoritetsspråklige elever.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg