Jeg ble sett

«Går det bra med deg?» sa damen på tredemøllen ved siden av meg.

Å bruke tredemølle er stort sett ufarlig, men av og til går det galt, som for innsenderen av dette innlegget.
  • Helle Birkeli
    Menneskeglad mosjonist
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Klokken var 07.10. Jeg var så sinnssykt fornøyd. Jeg var på Barrys – godt i gang med dagens økt. Høy i puls, men enda høyere på livet, skjer plutselig det som aldri har skjedd før. Jeg går regelrett på trynet mens møllen er i fart og stigning.

Nødbremsen, som jeg har sett på utallige ganger tidligere, var ikke i nærheten av min bevissthet da det smalt.
OK, ingen stor fare skjedd. Brannsår på knær og arm. Instruktøren fikk en smilende tommel opp av meg, og jeg kom meg tilbake på møllen.

Helle Birkeli er leder på Fløistuen Kafe og Skomakerstuen. Hun omtaler seg selv som en «menneskeglad mosjonist».

Timen var fullsatt – alle jobbet i sin sone, holdt på med sitt. Jeg koblet meg på timen igjen – og var enda mer fornøyd med at jeg var tilbake på møllen og fullførte. Høy i puls og enda høyere på livet.
Og der, midt i dette, sveipet blikket sidedamen, og hun sa med dette fine, medmenneskelige blikket: «Går det bra med deg?»

Jo da, sa jeg. Tusen takk for at du spør. Så gønnet vi på videre.
Så – på vei inn til parkeringshuset – kom tilfeldig den samme damen gående mot meg. Medmenneskepraten gikk videre: «Går det bra med deg?» sa hun.
Hun fortalte at datteren hennes hadde slått ut tennene i en liknende fallulykke. «Huff», sa jeg. «Det var enda godt det bare var litt skrubbsår på meg.» Jeg forsikret henne om at det gikk fint – «og tusen takk for at du spør».

På vei til jobb etter trening kjente jeg på gleden over mennesker – så utrolig lite som skal til for å bety noe for en annen. Når jeg går på trynet – som jeg og alle andre jo gjør imellom – tenker jeg ofte på Petter Stordalen, som snakker om all læringen som ligger i det.
Ta imot tryningsen med ydmykhet til å lære noe av det.
Denne uken var det jeg som gikk på trynet – en relativt ufarlig greie, men den bevisstgjorde meg. Jeg kommer greit videre og fullfører selv om det kommer litt humper i veien. Effekten av noen få setninger og et smil skapte en dag med varme inni meg.
Hva betyr det at en du ikke kjenner, bryr seg? Jeg ble sett. I øyeblikket gjorde det noe – et omsorgsøyeblikk.
I en hektisk hverdag – prøv å se noen det ikke forventes at du ser – et smil, et hei, holde døren for den bak deg, snakk om været. Et øyeblikks smil kan smitte hele dagen din – og dem rundt deg, til og med. Og vet du – det er ikke en smitte du trenger vaksine eller munnbind for.
Vær raus – strekk ut en hånd selv om du ikke må.

Innlegget ble først publisert på Linkedin.

Publisert: