Hvor er det blitt av den varme korona-nordmannen?

En liten stund kunne vi til og med finne på å snakke med fremmede. Jeg savner den tiden.

Selv om det var fysisk avstand mellom folk, oppsto det et nytt fellesskap under koronatiden, skriver innsenderen.
  • Mirjam Randa Hermansen
    Lektor, Bergen
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Korona ga oss en vekker om hva som er viktig i livet: Familie, venner, medmenneskelighet og samhold fremsto som grunnleggende verdier. Noen handlet til og med matvarer for fremmede som trengte det, og det ble snakket høyt om hvordan vi kunne inkludere dem som var isolerte og ensomme.

Flere av oss ble både frivillig og ufrivillig innesperret i ukevis, og da vi slapp løs, hadde koronaisolasjonen løsnet tungebåndene våre. På sydlandsk vis snakket vi med de aller fleste, uthungret som vi var på menneskelig kontakt. Vi kunne til og med finne på å snakke med fremmede, gjemt bak den trygge masken som dekket ansiktet vårt.

Mirjam Randa Hermansen mener vi har mistet et fellesskap etter at koronarestriksjonene forsvant.

Viruset håndterte vi overraskende bra, og det oppsto en ny type nordmenn – rause og imøtekommende, med et felles samfunnsmål. Løsere i snippen enn vi tradisjonelt har blitt oppfattet som.

Det var viktigere enn noensinne å leve hver dag som om den var den siste. Selv om det var utfordrende med isolasjon og regler, minnes jeg også sene bålkvelder med avstand og dype samtaler, sosiale fjellturer og onsdagsquiz på Meet.

Nye tilbud dukket opp i koronatiden. For eksempel drive-in-kino på taket av Bygarasjen i april 2020.

Savner du koronatiden?

Den første tiden etter gjenåpningen var stemningen nærmest euforisk, slik vi kan forestille oss at maidagene etter 2. verdenskrig må ha sett ut. Vi skålte, smilte, lo og løp frie og glade rundt i den varme vårsolen. Som våryre kyr spratt vi rundt, med det sultne blikket til barn som ser alt for første gang.

Vi nøt sosialt samvær på uterestauranter med avstand til hverandre, tilpasset de stadig endrede reglene. Vi delte våre erfaringer med korona, karantene og isolasjon med alle.

Vi var en del av et stort fellesskap: lydige og sosiale nordmenn, sammen mot koronaen. Vi satte oppriktig pris på menneskelige verdier.

Tidligere ordfører Trude Drevland gjenåpnet utestedet Skau bar da koronarestriksjonene ble fjernet i september 2021.

Er det bare jeg som savner de menneskelige menneskene vi var i de årene? Nå er isolasjonen et fjernt minne, og hverdagen har unektelig innhentet oss. Vi har igjen inntatt en av verdens mest reserverte fremtoninger. Tilbake til start.

Atter en gang ser vi rart på ukjente som snakker høyt med tilfeldige i nærmeste omkrets. Trekker oss forsiktig unna slik at vi skal unngå henvendelsene. Svarer den ukjente litt stivt dersom vi ikke klarte unnvikelsen.

Vi synes ærlig talt at det er upassende når noen finner på å snakke med hvem som helst. Fremmede er vi opplærte til at vi ikke skal snakke med. Ja, det kan til og med være farlig.

Les også

Blir du stresset av small talk på jobb? Hvis du lærer deg disse triksene, er det bra for karrieren.

Nå har small talk igjen blitt noe vi avskyr som pesten. Det er ikke lenger tid eller rom til å stoppe opp og snakke om løst og fast i våre travle hverdager.

Samhandling med mobiltelefonen er tryggere enn risikoen for å måtte ta i bruk kunstige og overflatiske fraser. Bestevenninnen din fra barneskolen går to meter bak deg, men du er mer opptatt med sosiale medier, og sklir forbi henne. Det er for anstrengende å stoppe opp og risikere en klein samtale med en du ikke har sett på ti år.

Hvordan var koronatiden for deg personlig?

Jeg skjønner hvorfor det er så mange mennesker som er ensomme, og at stadig flere får psykiske utfordringer og faller utenfor fellesskapet. Fellesskap i Norge er ikke for alle.

«Fellesskap» innebærer avanserte regler for samspill det er vanskelig å få innpass i. Tilhørighet er ikke selvsagt. Det er ikke rom for å ta vare på naboer eller kjente i vårt samfunn, og det er et fåtall av oss som kan navnet på naboene våre.

Det er så vidt vi har tid til å ta vare på vår egen familie. Jeg skulle ønske det var aksept for mer imøtekommenhet. La oss få tilbake de varme og rare nordmennene vi var i koronatiden!

Publisert: