Høyre knekker ikke koden

Høyre viser veldig liten kunnskap om hva vi egentlig holder på med i skolen.

FIENDE: Høyre er i ferd med å gjøre læring til læringens fiende, gjennom å presse læringsidealene lengre og lenger ned i alderstrinnet, skriver Roar Ulvestad. Monica Strømdahl/Scanpix

Debattinnlegg

Roar Ulvestad
Hovedtillitsvalgt, Utdanningsforbundet Bergen

På Høyres landsmøte har retorikken for valgkampen blitt staket ut. På skolefeltet har «drømmelæreren» blitt supplert med «kodeknekkeren». Det blir funnet opp stadig nye lærertyper av Høyre, noe som viser veldig liten kunnskap om hva vi egentlig holder på med i skolen allerede, og hva slags «typer» de tror at vi er.

Erna sier at «Vi vil foreslå at alle skoler skal ha en kodeknekker i lærerstaben. En kodeknekker er en som knekker lærekoder. Som kan få et barn med dysleksi til å komme over terskelen og knekke lesekoden, eller forstå matematikk.»

At Erna selv har dysleksi gjør henne ikke til ekspert i pedagogikk. Ingen pedagogikk kan gjøre et dyslektisk barn «udyslektisk», men vi kan gjøre mye for å lette avkodingen og styrke tilgangen skriftspråket. Det hadde vært mer troverdig med en nasjonal dysleksigaranti, i stedet for denne upresise hetsingen av oss som allerede jobber systematisk med språkopplæring.

Les også

Nyanser om skolefrafall

Høyre har i sin kunnskapspolitikk videreført og utviklet det som kalles en «kognitivt orientert» tilnærming til læring. Dette innebærer fokus på det barnet faktisk kan, og teoretisk kunnskap er helt sentralt. Det er i utgangspunktet bra å ha fokuset på elevens læring, men det har også styrket iveren med å få denne læringen i gang så tidlig som mulig.

Tidlig innsats blir sett på som helt sentralt, og blir satt i opposisjon til det de selv kaller en «vente og se»-holdning. Dette er imidlertid en falsk inndeling. I praksis betyr det at skolens modeller for læring blir «pushet» lengre og lenger ned i utdanningsløpet, slik at barnehagebarn møter forventninger som de før i tiden ikke møtte før i skolen.

Les også

Lærer Bjørndal er død

Vi må ha en pedagogikk som med vitenskapelig kunnskap om læring kan si noe om hva som er riktig og galt på et gitt utviklingstrinn. Det har i forskning med utgangspunkt i utviklingspsykologi blitt sannsynliggjort at for tidlig og feil læring av teoretisk kunnskap kan ha negative følger for både faglig og følelsesmessig forhold til fag senere. Å forsere barnets naturlige interesse for hva som skjuler seg bak bokstavene og hvordan man kobler lyd til rett tegn kan gjøre at man oppnår en tidligere automatisering og «kodeknekking», men hvilken verdi har det for senere læring, om lesing forbindes med tvang og påbud?

Barnets interesse er noe en skal bygge på, ikke forskottere i voksen læringsiver. Høyre er i ferd med å gjøre læring til læringens fiende, gjennom å presse læringsidealene lengre og lenger ned i alderstrinnet. Dette er barnefiendtlig, kunnskapsfiendtlig og ikke sannsynliggjort med funn fra lærings- og utviklingspsykologi.

Les også

Lærer Bjørndals metode

Jean Piaget, som er verdens mest siterte og kjente kliniske psykolog, brukte hele livet på å gå i dybden på hva et barn er klar for på ulike stadier i barndommen. Han var krystallklar på at «tidligere» ikke er «bedre». Han kom frem til at det er ulike stadier i barns utvikling, og at begrepsutvikling, motorisk utvikling og utvikling av moralsk tenkning henger nøye sammen. Da må vi vite hva vi gjør som pedagoger!

Som voksne misunner vi ofte den inderlighet og alvor som et barn kan gå inn i leken på, og det er nok også ett av de store tapene vi opplever som voksne. Inderligheten som forsvant er en av voksenlivets forbannelser. Det å gripe inn i barndommen og rykke leken ut med roten, til fordel for tidlig bokstavering, fag og begrepslæring er å gjøre vold på en veldig vakker livsfase.

Norske lærere er gode på «kodeknekking» og det å lære barna å lese. Viktigere enn hva slags lesere barna er når de er 5, er hva slags lesere de er når de er 15 eller 20. Du blir en god leser om du har fått utvikle deg i møte med stadig mer komplekse tekster, under veiledning og i dialog med andre lesere. Du blir en god leser om du har lært hvordan ulike tekster konstrueres og settes sammen. Du blir en god leser om du klarer å gjennomskue retoriske grep og stemmer i teksten.

Du blir ikke en god leser om naturlig nysgjerrighet for tegnets mysterium blir overkjørt med pugg av bokstaver på et tidspunkt der du helst vil samle pinner, bygge hytte, boltre deg i elementene og utforske livet med alle sanser.

Les også

Setter lærerne på skolebenken

Å lære bokstavene er å knekke den lille koden. Den store koden er å finne tilgangen inn til fellesskapet, deg selv, språkets forestillingsverden, demokratiet, kunnskapen og den sunne kritiske sans. Dette ordner vi i skolen, Erna. La barnehagebarna få være barnehagebarn. Barnet som kommer til skolen med leken i ryggen og et nysgjerrig forhold til verden er et skoleklart barn. Vi vil ha hele, vitale og friske barn. Ikke barn som er språkleie av å pugge bokstaver for tidlig.