Dette må til for å beskytte barn på flukt mot overgrep

Flere unge forteller om seksuelle krenkelser på asylmottak. Nå er det ekstra viktig å lytte til deres erfaringer.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Det er «meget sannsynlig» at ukrainske flyktninger kan utsettes for overgrep. Det sa Kripos da de uttrykte sin bekymring for ukrainske flyktningers beskyttelse mot seksuelle overgrep i Norge.

Nesten halvparten av de som kommer til Norge nå, er barn. Det er viktigere enn noen gang at vi lytter og lærer av barnas erfaringer, slik at mottaksapparatet kan være bedre rustet til å beskytte dem mot overgrep i Norge.
Høsten 2021 snakket Redd Barna med barn og unge som har flyktet til Norge i perioden 2015 til 2020. I en ny rapport deler de sine erfaringer om å flukten, og kommer med anbefalinger til hva som er viktig for at barn skal være trygge i Norge.

Flere av ungdommene fortalte at de hadde vært utsatt for seksuelle krenkelser mens de bodde på asylmottak i Norge. «Mohammed» ble utsatt for overgrep av en som jobbet ved asylmottaket han bodde på. «Feysal» fortalte om en liknende episode: «En som jobber med utlendinger som kommer til Norge, har hatt sex med mange ungdommer. Sender nakenbilder. Jeg har fått mange meldinger. Jeg har meldt det til politiet, men de sier de ikke har nok bevis.»

Ungdommene forteller at usikkerhet og mangel på kjennskap til lover og regler i Norge gjør dem mer utsatt. «På datarommet kom en mann bak meg mens jeg satt på PC-en. Han tok meg på skuldrene og nedover armene. Sa at jeg var veldig søt. Han strøk på armen og hånden min. Jeg begynte å gråte og løp derfra». Dette fortalte «Sarah» som kom til Norge sammen med familien sin.

Hun forteller også at hun ble kontaktet på sosiale medier av fremmede menn på mottaket som spurte om hun ville være kjæresten deres. «Sarah» sier hun vet at det som skjedde med henne, har skjedd med mange andre barn som har flyktet til Norge. «Vi vet ikke at dette er forbudt. Vi kommer fra andre land. Og hvis noe ulovlig skjer, er vi redde for å si ifra. Redde for at vi ikke får bli i Norge hvis vi sladrer.»

Alle ungdommene fortalte at de ønsket mer informasjon om kropp og seksualitet. Hva som er lov, og hva som er forbudt? Kunnskap gir økt handlingskompetanse og mulighet for raskere hjelp. «Der jeg kommer fra, snakker vi ikke om sånt (seksualitet). Derfor er det veldig flaut når vi skal snakke om det sammen med andre. Da vil jeg ikke stille spørsmål. Selv om jeg ikke forstår.»

Tidligere undersøkelser fra Redd Barna viser at selv om det gis viktig informasjon om dette gjennom UDIs informasjonsprogram, og mange mottak sørger også for at barn og ungdom deltar i kurs om konflikthåndtering og grensesetting, mangler barn og ungdom på mottak tilstrekkelig kunnskap om egen kropp, pubertet og seksualitet.

Ungdommene er også tydelig på at for at barn og unge skal være tilstrekkelig beskyttet mot vold og seksuelle overgrep, må de vite hva vold og seksuelle overgrep er, at det aldri er barnets skyld og at det finnes hjelp. «Snakk med oss om lover og regler. Og forklar hvordan systemene deres fungerer. Kanskje er det ikke så lett å skjønne med en gang, så forklar det gjerne flere ganger.»

Barna og ungdommene ønsker om å bli sett og bli snakket med. De ønsker å bli tatt på alvor, lyttet til, respektert og forstått. De forteller at barn og unge som har opplevd vanskelige ting, som seksuelle overgrep og krenkelser, trenger mulighet til å snakke om det. De sier at voksne ikke må slutte å spørre hvordan de har det, for det kan ta tid før de forteller.

Redd Barna mener det trengs flere ansatte på mottak og i kommunene med barnefaglig kompetanse. Det er viktig for barn og unge å møte trygge voksenpersoner som har og tar seg tid til å lytte. Mangel på trygge voksenpersoner å snakke med gjør barn og unge ekstra utsatt for utnyttelse og overgrep.

Ved flyttinger brytes relasjoner med venner, lærere, mottaksansatte og fritidsklubber. Når barna kommer til et helt nytt sted, kan det ta lang tid før de bygger opp tillit til personer de føler at de kan stole på.

Flytting og uviss botid i kommunen er også en viktig årsak til at hjelpeinstanser som barnevernet kan nøle med å sette i gang tiltak, fordi de vet at det sannsynligvis ikke er de som skal følge opp barna videre. Dette fører til at viktig informasjon om barnets beskyttelse kan gå tapt. Norske myndigheter må sørge for at tiden barn bor på mottak blir kortest mulig, og at barn bosettes raskt i en kommune.

Alle former for vold og overgrep mot barn i Norge er forbudt, og barns rett til beskyttelse mot seksuelle overgrep er nedfelt i FNs barnekonvensjon. Kunnskap om kropp og grensesetting, tilrettelagt informasjon om det norske systemet, trygge voksenpersoner å snakke med, stabilitet og tilhørighet vil forebygge vold og overgrep mot barn som har flyktet til Norge