Aps usikkerhet kan påvirke investeringene på norsk sokkel

DEBATT: Den gamle ørnen i norsk politikk lider av notorisk ubesluttsomhet og vingling.

KOMPLETT FORVIRRING: En rød tråd gjennom Jonas Gahr Støres ledelse av Arbeiderpartiet har vært komplett forvirring rundt hva partiet egentlig mener og vil med oljenæringen. Og partiet har glemt at verdier må skapes før de kan deles, skriver Torbjørn Røe Isaksen og Stefan Heggelund. Marie Havnen

Debattinnlegg

  • Torbjørn Røe Isaksen
  • Stefan Heggelund

Det har falt Jonas Gahr Støre (Ap) hardt for brystet at Høyre påpeker usikkerheten han og Arbeiderpartiet skaper i oljepolitikken.

Høyre kritiserer ikke Arbeiderpartiet for å ville diskutere fremtidens oljenæring, vi kritiserer dem for å skape usikkerhet rundt fremtidens rammebetingelser for oljenæringen. En rød tråd gjennom Støres ledelse av Arbeiderpartiet har vært komplett forvirring rundt hva partiet egentlig mener og vil med oljenæringen.

Les også

Om å lære av Lykkeland

I 2014 sa Støre til AUF at vi kanskje måtte la oljen som ikke er pumpet opp bli liggende. Dette skapte så mye uro i næringen at Støre måtte rykke ut og forsikre om at han slettes ikke mente oljen bør bli liggende. På landsmøtet i 2017 kompromisset Arbeiderpartiet med seg selv om å verne de delene av Lofoten, Vesterålen og Senja der det ikke er olje, og bore i områdene hvor oljen ligger.

Et knapt år seinere varsles omkamp om varig vern, og de som er for vern ser ut til å vinne. Også i 2017 tok daværende finanspolitisk talsperson Marianne Marthinsen til orde for å fjerne leterefusjonsordningen, men dette ble avvist av Arbeiderpartiets Terje Aasland. Høsten 2018 bestemmer AUF seg for at de vil avvikle hele oljenæringen innen 2035. I januar går nok en fremtredende Arbeiderparti-politiker, miljøpolitisk talsperson Espen Barth Eide, ut og sier at leterefusjonsordningen bør revurderes, før han noen timer seinere blir vingeklippet av Støre som sier at leterefusjonsordningen står ved lag.

Problemet med usikkerheten som skapes når landets ledende opposisjonsparti bruker fem år på å ikke bestemme seg for hva de mener om olje, er at det kan påvirke investeringene på norsk sokkel, og dermed ramme norske arbeidsplasser på Vestlandet. Når de store oljeselskapene i Aberdeen og Houston vurderer hvor den neste milliarden skal investeres, ser de etter forutsigbare rammebetingelser. Det skapes ikke når den gamle ørnen i norsk politikk lider av notorisk ubesluttsomhet og vingling.

Les også

Høyre i Lykkeland

At Støre og Barth Eide velger å trekke frem hva noen partier mente om olje på 70-tallet som gyldige argumenter i dagens debatt, blir komisk. Vi kan jo stille oss selv spørsmålet hvor gunstig det ville vært for norsk økonomi dersom Arbeiderpartiet fikk viljen sin, og byttet bort store deler av oljeforekomstene mot svenske Volvo. Da hadde vi ikke hatt dagens velferdsnivå.

Premisset for debatten på venstresiden er at oljenæringen må begrenses av hensyn til klimaet. Problemet med dagens Ap er at de ikke virker å forstå den klimapolitikken partiet selv sier de stiller seg bak. Vi er knyttet opp til EUs kvotesystem og klimapolitikk, og oljesektoren er underlagt denne.

Frem mot 2030 skal utslippene kuttes med 43 prosent i kvotepliktig sektor. Dersom man skrur av oljekranen i Norge, åpner det for at polske kullkraftverk kan brenne mer kull. I tillegg har vi valgt å pålegge oljenæringen en høy CO₂-avgift, som gjør at næringen belønnes for å ta fremtidsrettede klimagrep. Dette visste Ap da Stoltenberg var leder, men det virker som de har glemt det under Støre.

Klimagassutslippene er også på vei ned. Gjennom blant annet Enova støtter regjeringen oppunder overgangen til grønne næringer for fremtiden. For eksempel skal Hydro med støtte fra Enova bygge verdens største aluminiumsfabrikk på Karmøy. Anlegget fikk 1,55 milliarder i offentlig støtte. Det bygges også 72 elferger ved norske maritime verft, blant annet takket være regjeringens grønne næringspolitikk. Regjeringen har også senket elavgiften for grønne datasentre. I tillegg har denne regjeringen opprettet investeringsselskapet Nysnø, som har som formål å investere i selskaper som løser klimautfordringer på en smart og lønnsom måte. Høyres næringspolitikk handler om å legge til rette for at norsk næringsliv kan utnytte våre naturgitte fortrinn, og lede an i overgangen til en grønn fremtid. Å hevde at Høyre gjemmer seg bak et mantra om å være næringsnøytral, er rett og slett feil.

Les også

Regjeringen utsetter bare klimamålene

Støre og Barth Eide skriver anklagende at «Høyre har alltid ment at Statoil og nå Equinor burde ha mindre stat». Det merkelige er at ingen regjering har solgt ned statens eierandeler i Statoil og andre selskaper mer enn Arbeiderpartiet gjorde under Jens Stoltenbergs første regjering. Enda underligere blir det når både Støre og Barth Eide var statssekretærer i denne regjeringen. Er det slik å forstå at Støre kjempet med nebb og klør mot Arbeiderpartiets ønske om mindre stat i Statoil? Sto Støre på barrikadene og advarte Stoltenberg mot konsekvensene av, som han skriver, mindre fellesskapskontroll? Det er selvfølgelig ikke umulig, men vi tviler.

Problemet med næringspolitikken til Ap er imidlertid ikke hva de mente på 1970-tallet, det er hva de mener i dag. Arbeiderpartiet har fullstendig mistet forståelsen for viktigheten av verdiskaping i privat næringsliv. De har glemt at verdier må skapes før de kan deles. Dette oppsummeres best av Arbeiderpartiets egen ordfører i Hadsel. «Vi blir oppfattet i for stor grad å være et parti i hovedsak for offentlig ansatte». Ikke ett vondt ord om de som jobber i offentlig sektor, men offentlig sektor kan kun fungere dersom vi har en lønnsom privat sektor som kan finansiere det offentlige.

Samtidig skal Ap samarbeide med SV, MDG, Rødt og Sp. Det kan sies mye om disse partiene, men spesielt næringsvennlige er de ikke. Dette er partier som enten vil legge ned eller kraftig begrense oljenæringen, oppdrettsnæringen, våpenindustrien, mineralnæringen, og eventuelt andre næringer som måtte finne på å tjene penger. Det er ikke heldig næringspolitikk, som vi vil advare mot.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg