Helsefokus går på helsen løs

Det er nok mas om fysisk helse og å spise sunt. Nå må vi heller jobbe for å bedre den psykiske helsen.

Publisert: Publisert:

SPENSTIG: Hvert damemagasin inneholder spenstige bilder av damer i treningstights, med kommentarer som: «Fem gode tips for slankere mage», «Slik kutter du søtsuget» og «Derfor er det viktig at du spiser sunt». Har dette noe for seg? spør innsender. Foto: Thomas Brun, Scanpix (illustrasjonsfoto)

Debattinnlegg

Helene Madsen Taule
17 år, Radøy

Det er trist hvordan fokuset på helse nærmest har blitt usunt.

Går du inn på Dagbladet eller en annen avis nå, vil du helt sikkert se en artikkel om hvorfor påskegodtet er farlig for akkurat deg.

Du kommer til å lese en ernæringsforsker som uttrykker sine bekymringer for hvordan kostholdet er i dagens samfunn, og hva nordmenn trykker i seg. Deretter kommer du til å gå en del av påsken og tenke på nettopp denne artikkelen.

Kanskje påvirker den deg positivt. Mest sannsynlig kommer du til å gå og stresse over det.

Kjenner du deg igjen? Situasjonen jeg beskriver er ikke så uvanlig. 85 prosent av unge jenter og 30 prosent av gutter opplever kroppspress, ifølge Statens institutt for forbruksforskning.

Jeg kan helt ærlig si at jeg er blant de 85 prosentene. Kanskje du også er det? Det har blitt for mye fokus på kropp og helse, og artikler om påskegodt og kosthold er ikke med på å gjøre disse tallene mindre.

I fjor så jeg artikkel på artikkel om trening og kosthold. Hvert damemagasin inneholder spenstige bilder av damer i treningstights, med kommentarer som: «Fem gode tips for slankere mage», «Slik kutter du søtsuget» og «Derfor er det viktig at du spiser sunt». Kampanjer på kampanjer, der alle handler om akkurat det samme, som snakker til oss som om vi er uvitende, og som om dette er noe helt nytt.

Har dette noe for seg?

Les også

«Alt me veit om slanking, kosttilskudd og diettar kan samanfattast slik: Ingenting verkar.»

PÅSKESNOP: Går du inn på Dagbladet eller en annen avis nå, vil du helt sikkert se en artikkel om hvorfor påskegodtet er farlig for akkurat deg, skriver innsender. Foto: Erlend Aas, Scanpix (illustrasjonsfoto)

Alt er i beste mening, selvfølgelig. Bak alt dette ligger det ganske mye mer enn det vi tror.

Stortinget i Norge har som ansvar å ta vare på folkehelsen. Går vi tilbake i arkivet til Stortingets nettside, finner vi en artikkel ved navnet «Tilbakeblikk på norsk folkehelsearbeid». Her finner vi folkehelsemeldinger fra både 1992-1993 og 2002-2003, og det er en betydelig forskjell på disse.

I 1992-1993 var fokuset å forebygge psykososiale problemer, belastningslidelser og ulykker. I 2002-2003 og i folkehelsemeldingen fra 2012 var fokuset mer fysisk aktivitet og sunt kosthold. Slik er det fortsatt, 15 år senere.

Det ble til og med foreslått å innføre forbud mot markedsføring rettet mot barn og unge av de mest usunne mat- og drikkevarene. Dette fokuset skal være med på å forebygge sykehusinnleggelser, mindre fravær fra jobb og gjøre folkehelsen stabil. Slik at arbeidskraften hos befolkningen er jevn, og Norge vil da spare penger.

Det er også da plass på sykehus til de som faktisk trenger det.

Men når det blir snakket så mye om hva som er «sunt» for oss, så spør jeg: Er dette sunt for oss? Er virkelig dette fokuset bra for vår helse?

Hva gjør det med vår psykiske helse? Alt er jo i beste mening, men statistikken viser noe helt annet.

Blant ungdom har mellom 15 og 20 prosent klare symptomer på depresjon, og fem prosent har en diagnostiserbar depressiv lidelse, ifølge Folkehelseinstituttet.

Jeg sier ikke at fokuset på kosthold og trening i samfunnet er hovedårsaken til dette, men hos mange så er den nok en av grunnene. Fordi vi får det prentet inn i hodet gang på gang hva vi må spise og ikke spise, hvor mye fysisk aktivitet vi må være i, og hvordan vi må se ut.

Dette kan da ikke være sunt på noen måte.

Blant annet kampanjen som Helsedirektoratet hadde som gikk ut på å belyse unge om kosthold på skolen. Det finnes vel ikke noe viktigere å henge seg opp i på skolen? Ingenting annet å snakke om enn at vi må være sunne? Altså, hver eneste matvarebutikk driver med kampanjer for sunn mat og sunne måltider.

Hvor enn du går ser du en plakat av noe sunn mat som er fantastisk.

Vi har fått det med oss, virkelig.

Dere trenger ikke understreke samme setning fem ganger, i kursiv og med store bokstaver. Det får da være måte på.

KROPPSPRESS: 85 prosent av unge jenter og 30 prosent av gutter opplever kroppspress, ifølge en 2014-rapport fra Statens institutt for forbruksforskning. Foto: Sara Johannessen, Scanpix (illustrasjonsfoto)

Nå dyrker vi heller psykiske lidelser og kroppspress hos den kommende generasjonen, enn å ha som mål å minske kroppspresset og sunnhetspresset blant ungdom og befolkningen generelt.

Vi har fokusert for lenge på fysisk helse.

Når vi tenker på det å leve sunt, tenker mange ungdommer at de må leve sunt for å se bra ut. Bør ikke det være et signal om at vi bør la dette ligge, og kanskje styre fokuset over på noe annet?

Det må vel virkelig være større problemer i samfunnet enn hva jeg velger å trykke i meg.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg