Vi har mye til felles. Ikke vær redd for meg.

Kjære Wilfred, jeg vil så gjerne fortelle deg litt om min hverdag.

NORMAL: Det som skiller meg fra majoriteten, er at kjæresten som ligger ved siden av meg er kvinne og ikke mann, skriver Ida Skibenes. Privat

Ida Skibenes
Kurs- og konferansekoordinator

Den består for det meste av å stå opp (ofte litt for sent), ta meg en dusj (ofte litt for lang), komme meg på jobb, gjøre jobben min så godt som mulig, stikke innom butikken og ta den daglige diskusjonen om hva som skal spises til middag, lage denne middagen, se noen episoder på Netflix og legge meg sammen med kjæresten min.

Jeg vet ikke noe om din livssituasjon, men jeg tror at dette representerer ganske mange «normale» nordmenn.

Les også

Les innlegget som startet debatten: Syk homo-dyrking av pressen

Det som skiller meg fra majoriteten, er at kjæresten som ligger ved siden av meg, er kvinne og ikke mann. Vi snakker om hvordan dagen har vært, om det er noe som stresser eller bekymrer oss, vi snakker om familien, venner og andre ting vi er opptatt av. Som de fleste andre par.

PROVOSERTE: Innsenderen svarer på Wilfred W. Høstelands homo-kritiske innlegg, som ble publisert på bt.no mandag. Faksimile

En annen del av min hverdag er at jeg noen dager kan synes at det er vanskelig å ta kjærestens hånd på gaten, eller legge en arm rundt henne på bussen.

Eller at jeg noen ganger synes det kan være ubehagelig å rette noen når de sier «han». Eller å si navnet hennes som røper at hun er kvinne. For jeg er ikke garantert en hyggelig eller nøytral respons. Jeg kan risikere klein stillhet, avvisning eller ekle kommentarer.

Dette er noen av grunnene til at jeg og så mange andre går i paraden. Pride, stolthet, handler om å konfrontere skammen som så mange lever med. Skammen som fører til depresjon eller andre psykiske lidelser, og i verste fall selvmord.

Skammen som kjennes innenfra, men som kommer utenfra. Som kommer av venner og familie som stenger deg ute fordi du elsker annerledes. Som kommer av intime spørsmål, som heterofile som oftest slipper unna.

Pride handler også om samhold. Å vise at vi står sammen. Ikke som «de homofile mot de heterofile», men rett og slett bare sammen. Vi står sammen mot hat, fordommer, og urett.

Fordommer som tydeliggjøres i ditt innlegg, som at homofili og pedofili skal settes i samme boks og behandles likt. Det er ikke det samme, og vi vil aldri feire overgrep mot barn.

Jeg tror ikke dette innlegget kommer til å endre din mening om «sånne som meg». Målet mitt er heller å si noe om hvorfor vi går i paraden, hva vi feirer, og hva vi kjemper imot. Og vise deg og andre at jeg, som lesbisk kvinne, ikke skiller meg fra deg på noen måte.

Jeg betaler skatt, jeg får omgangssyken, og jeg antar (fra tonen i innlegget ditt) at vi til og med liker samme kjønn!

Vi har mye tilfelles, Wilfred. Ikke vær redd for meg.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg