Galskap å legge ned soningsplassen på Ulvsnesøy

Vi skal ikke bli dobbelt straffet fordi vi sitter i fengsel og tilfeldigvis er kvinner.

KNUSER HÅPET: Det er ikke slik at vi lever i luksus her ute i den friske luften. Det er skole og/eller arbeidsplikt hver eneste dag på linje med en ordinær arbeidsdag ute i samfunnet. Når kriminalomsorgen legger ned «Øyen», knuses håpet og drømmene om en bedre fremtid og bedre tilværelse, skriver innsenderen. Jan M. Lillebø (arkiv)

Debattinnlegg

Innsatt og student, Ulvsnesøy, Bergen fengsel avdeling Osterøy

Vi som soner på Ulvsnesøy, kan ikke fatte eller tro hva vi hører og leser! Hvem kan mene at det er så lurt å legge ned det eneste åpne soningstilbudet for kvinner på Vestlandet?

Selv har jeg akkurat vært så heldig å få plass her på «Øyen». Jeg har en lang dom og har lenge sett frem til dette etter flere år på lukket avdeling. Etter å ha sonet i Bergen fengsel i 18 måneder, fikk jeg beskjed om at de ikke lenger hadde plass til meg der. Jeg er født og oppvokst i Bergen, men de sendte meg til Drammen, deretter til Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt i Oslo, og så til Kragerø fengsel.

Nå når jeg ser tilbake på alle årene jeg har sonet langt borte fra familie og venner, er jeg faktisk glad for at jeg har holdt ut. Hvis jeg hadde sittet i Bergen fengsel disse årene, hadde jeg vært ødelagt. Tilbudet for kvinner i Bergen fengsel er minimalt, og det er nesten ingen mulighet for progresjon under soningen.

Det er flere hundre menn i Bergen fengsel og knapt ti damer. Det sier seg selv at da er det vi kvinner som blir skvist ut og glemt, og at det er menn som blir prioritert. Ansatte i kriminalomsorgen forteller oss at de må skjerme oss fra menn, men det de gjør, er å skjerme oss fra aktiviteter og andre tilbud. Men det burde vært lik standard og like store muligheter for både kvinner og menn som skal sone sin straff.

Les også

BTs Eirin Eikefjord: «Det åpne fengselet på Ulvsnesøy er en norsk unntakstilstand. Idyllen er truet av økonomi og nedleggelse.»

Jeg har fullført det jeg skulle og har gradvis opparbeidet meg tillit og forholdt meg til reglene og gjort det som forventes av meg. Jeg har svelget kameler og sonet under uverdige forhold i lukket fengsel – med ett mål i sikte: Å søke meg til «Øyen», nærmere familien i Bergen.

Jeg har faktisk også forandret meg, og selv syntes jeg at jeg har blitt et bedre menneske i denne prosessen. Men jeg har jobbet beinhardt med meg selv hver eneste dag.

Det er flere i min situasjon over hele landet. Det kriminalomsorgen gjør ved å legge ned «Øyen», er å knuse håpet og drømmene om en bedre fremtid og bedre tilværelse. Vi skal ikke godta å bli dobbelt straffet av denne nedleggelsen fordi vi sitter i fengsel og tilfeldigvis er kvinner. Vi har også rettigheter.

I 2016 var Sivilombudsmannen rundt og besøkte alle soningsplassene for kvinner i fengsler i Norge. Ifølge ombudet er tilbudet generelt mye dårligere for kvinner enn for menn. Dette gjelder alle høysikkerhets fengsler i Norge. Her er noen av punktene som er nevnt av ombudet:

  • Flere kvinnefengsler er lokalisert i gamle og uegnede bygninger.
  • Mange kvinner har et betraktelig dårligere tilbud enn menn når det gjelder uteområder og tilbud om fysisk aktivitet.
  • Kvinner har gjennomgående dårligere tilgang til reell arbeidstrening enn menn.
  • Kvinnelige innsatte har ofte andre helseplager enn menn, og derfor også et annet behov for helsetjenester. Psykisk helsevern bør styrkes for kvinner i fengsel.
  • Kvinner i fengsel har dårligere tilbud om rusmestring enn menn.
  • Kvinner som sitter i blandede fengsler har økt risiko for uønsket oppmerksomhet eller seksuell trakassering fra mannlige innsatte.
  • Enkelte kvinner risikerer å måtte sitte i fengsel med for høyt sikkerhetsnivå enn det saken deres tilsier på grunn av begrensede fengselsplasser for kvinner.
  • Kvinnelige innsatte risikerer å måtte sitte i fengsler langt fra familie og egne barn på grunn av få egnede soningsplasser. Dette kan være særlig utfordrende for mødre som ønsker besøk av barn som ikke kan reise alene.
Les også

Kvinnelig innsatt forteller om sitt møte med fangeøyen: «Alle de innsatte er nysgjerrige. De står linet opp for å iaktta meg.»

Nå skal altså legge ned det beste og eneste tilbudet av åpne soningsplasser som er for kvinner på Vestlandet. Det henger ikke på greip, og kan ikke bare handle om lite penger. Det handler vel heller om prioritering. Det koster jo staten mye penger uansett hvor de velger å sende oss, faktisk nesten tusen kroner mer i døgnet hvis vi soner på lukket avdeling.

Noen tenker gjerne at vi kriminelle ikke må ha det for godt, vi fortjener jo ikke det. Vi er jo de «utskuddene» i samfunnet som vi leser om i mediene, som mange helst skulle sett råtne bort på en mørk, trang og tom celle. Hvem tjener på det da? Vi skal jo ut en dag.

Det er ikke slik at vi lever i luksus her ute i den friske luften. Det er skole og/eller arbeidsplikt hver eneste dag på lik linje med en ordinær arbeidsdag ute i samfunnet. Skolen her har de beste resultatene av fengsler over hele landet.

Det er et fengsel med faste rammer og regler som alle her ute på øyen må forholde seg til. Men det å bli stilt krav til er også en viktig del av soningsprosessen. Da lærer man faktisk å tenke selv og ta egne valg. Da er det opp til oss selv å faktisk velge hva vi vil med livene våre, og god oppførsel skal belønnes. Alt er basert på tillit og stå-på-vilje. Hvis vi ikke klarer å forholde oss til regelverket her ute, er det rett tilbake på cellen på lukket avdeling.

Les også

– Fengselet på Ulvsnesøy må bevares

På Ulvsnesøy er det rom og mulighet for å videreutvikle seg selv og sine interesser, hobbyer og danne et godt nettverk og en bedre relasjon med familie frem mot løslatelse. Mange oppdager at vi har mange kvaliteter som kan være nyttige for samfunnet og for oss selv i fremtiden. «Øyen» gir rom og tid til å oppdage dette.

Jeg tror ikke politikerne og de som bestemmer seg for å legge ned Ulvsnesøy, vet hva de gjør og hvilke konsekvenser det kommer til å få. Vi er ikke bare kriminelle som ønsker og gjøre opp for oss. Vi er også en mor, en søster, en datter, en venn, en kollega eller en god nabo. Vi er vanlige mennesker. Mennesker med følelser, som deg og alle andre der ute i verden.

Det finnes ingen unnskyldning for å være kriminell. Kanskje noen av oss har hatt en dårlig start i livet, noen har manglet oppdragelse, noen er syke med diagnoser som er oppdaget for seint, noen sliter med rus som igjen har ført dem i fengsel, noen har levd i desperat fattigdom, noen har vært i krig og flyktet og noen har vært på feil sted til feil tid.

Selv om kvinner bare utgjør cirka fem-seks prosent av innsatte i Norge, har vi rett til et verdig sted å sone og som er likestilt med mennene. Jeg håper at de som tar disse avgjørelsene der ute, skynder seg å ta grep før det er for seint.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg