Utrygge jobber er et problem i hele landet

Når vi er ute på byggeplasser, ser vi at innleie oftere er regelen enn unntaket.

LØSARBEID: Innleie av arbeidskraft er oftere regelen enn unntaket på norske byggeplasser, skriver innsenderne. AP Photo / Scanpix

  • Mads Kleven
  • Atle Rasmussen
  • Jorge Dahl

Henning Warloe og Ove Trellevik fra Høyre tar i sitt innlegg i BT søndag utgangspunkt i at byggebransjen i Oslo har store problemer og at det er derfor Stortinget har fulgt opp med nye regler for bemanningsbransjen.

De har selvsagt rett i at Oslo ikke alltid er relevant for resten av landet. Men når det gjelder den negative utviklingen i byggebransjen, har de ikke fulgt særlig godt med dersom de tror at det kun er et problem i hovedstadens arbeidsliv.

Når vi er ute på byggeplasser, ser vi at innleie oftere er regelen enn unntaket. Vanlige ansatte, ungdom og lærlinger fortrenges, og rettigheter trues. Vi har lenge jobbet for å snu utviklingen, krevd tiltak og tydelige begrensninger. Selv ikke etter Bergen tingretts dom i Clockwork-saken – der det ble slått fast at arbeidstakere skal ha lønn mellom oppdrag – så bransjen behov for endring. Endringene Stortinget nå har vedtatt, er noe av det viktigste som har skjedd i kampen mot sosial dumping og forutsigbarhet for lønn og arbeid på lang tid.

Les også

Les innlegget som startet debatten: «Oslo er ikke alltid relevant for resten av landet»

Vi registrerer at Høyre har brukt mye tid og krefter på stoppe denne viktige prosessen, men argumentasjonen har vært tynn og selvsentrert. Vedtaket er viktig både med tanke på rettferdig fordeling, seriøsitet og for folks rett til en fast lønn å leve av.

Arbeidsmiljøloven vil nå slå fast at kun fagforeninger med innstillingsrett kan inngå avtaler om innleie av arbeidskraft. Slik sikrer vi faste ansettelser som hovedregel, og styrer unna skinnprosesser der man simulerer dialog med tillitsvalgte uten organisasjonsforankring.

Lovendringene vil bidra til et mer seriøst og organisert arbeidsliv og til å bekjempe fremveksten av løsarbeid og nulltimerskontrakter. Hovedregelen i norsk arbeidsliv skal være faste ansettelser med reelt innhold, og for reelle arbeidsgivere. Stortingsflertallet begrunnet lovendringene bl.a. med at de vil gi et sterkere organisert og mer familievennlig arbeidsliv.

Les også

Henrik Drivenes (AUF): Høyre forstår virkelig ikke arbeidslivspolitikk

At Warloe og Trellevik mener at det å være fast ansatt med et reelt stillingsvern, og det å ha en arbeidsavtale med en forutsigbar lønn, er negativt, får stå for deres regning. Alle arbeidstakere, og spesielt ungdom i startfasen, trenger en slik sikkerhet for å kunne delta i samfunnslivet. Med dagens boligpriser og strenge låneregler, er det nødvendig med dokumentasjon på fremtidig betalingsevne, slik en ordinær arbeidsavtale gir. Ikke alle er født inn i en familie som kan være garantister for leilighetskjøp og livsopphold.

Det er ikke slik at det innføres forbud mot vikarbyråer. Vikarer vil det være behov for også i fremtiden. Pedagogisk Vikarsentral (PVS) vil nok fortsette å levere vikarer til bergensskolene. Men vi kan ikke forstå Høyres motstand mot at de som jobber for PVS og andre, ikke kan være fast ansatte med forutsigbar lønn, og på den måten ha samme muligheter i samfunnslivet som alle andre.

Vi er svært fornøyde med at KrF er på rett side i disse viktige spørsmålene, og at de bidro til å stemme ned regjeringens forslag om å gi bemanningsforetakene økt adgang til midlertidige ansettelser. En slik koalisjon på arbeidslivsfronten, mellom KrF og venstresiden, gir oss håp om at Stortinget de neste årene kan levere konstruktiv politikk på arbeidslivsfeltet.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg