Jobbreisen for folk flest

DEBATT: Bussen tutler og går mens den blir stadig fullere. Syke folk. Folk med skrikende unger. Hadde jeg tatt bilen, hadde jeg vært fremme på jobb nå.

SILD I TØNNE: For bergensere flest er det langt ifra noen «spaopplevelse» å ta buss til jobb, mener innsenderen, som skriver om skrikende unger, støy og trengsel. Silje Katrine Robinson (arkiv)

Debattinnlegg

Kriss-André Jacobsen
Askøy

BTs Ingvild Rugland skriver i sin tekst «Miljøvennlig egotripp» 20. januar om hvordan hun har gjort jobbreisen til en slags euforisk opplevelse ved å ta buss i stedet for bil, der hun kan sitte i favorittsetet sitt og høre på podkaster mens hun drømmer seg av gårde til jobb.

Det er selvsagt flott at Rugland kan benytte seg av kollektivtransport til sin daglige reise, og det er bra at hun bor i et område som lar bussen konkurrere med bilen. Dessverre gjelder dette bare et mindretall av innbyggerne i Bergen og omegn.

Så la meg forklare hvordan det er for meg og en stor andel av byens befolkning. Jeg bor på Askøy og jobber på Laksevåg. Jeg har en reisevei på knappe 18 km. Det høres ikke så ille ut på papiret. Med bil tar det 20–30 minutter, avhengig av hvor mye kø det er. Her kan jeg sitte i stille, varme omgivelser og lytte til radioen. En bedre måte å starte dagen på, finnes omtrent ikke. Og enten det er kø eller ikke, er det fremdeles like fredfullt og varmt inni bilen. Kanskje nyter jeg også en god kopp kaffe på veien. Jeg kan riktignok ikke lese avisen eller sjekke Instagram, men det er det mer enn nok tid til å gjøre resten av døgnet.

Kriss-André Jacobsen

Så hva om jeg reiser kollektivt i stedet? Jeg kan forklare hvordan det går. Der jeg bor, går bussen én gang i timen i rushtiden. Ellers i døgnet varierer det mellom én gang i timen og annenhver time. Men jeg har fleksitid, så det i seg selv er ikke krise. Andre er ikke fullt så heldige.

Uansett, jeg spaserer i ti minutter og ankommer busstoppet. Hvorvidt bussen faktisk går til oppgitt tid, varierer veldig, så for sikkerhets skyld bør man være der ti minutter før oppgitt avgangstid. Jeg går inn på bussen og finner et ledig sete. Alt vel så langt. Bussen tutler og går mens den blir stadig fullere. Syke folk. Folk med skrikende unger de ikke klarer å kontrollere. Alle skal med. Etter ca. 25 minutter er bussen fremme på Kleppestø terminal. Hadde jeg tatt bilen, hadde jeg vært fremme på jobb nå.

Så skal det byttes buss, og bussen det skal byttes til, er alltid stappfull. Her er du heldig om du i det hele tatt får en ståplass. Et favorittsete er det bare å glemme. Så er det bare til å holde seg fast mens bussen suser videre til Storavatnet terminal. Her står man som sild i tønne, og spafølelsen Ingvild Rugland snakker om, tror jeg ikke finnes hos noen av passasjerene.

Les også

«Superbussene» til 20 millioner er uegnet for Bergen og skal selges: – Ble for lange og slet dessuten i motbakker

På Storavatnet er det tid for å bytte igjen. Om alt går som det skal, trenger jeg bare å vente åtte minutter i normalt bergensk ruskevær før neste buss ankommer – denne gangen arbeidsruten til Haukeland universitetssykehus. Er man riktig heldig, kan man kanskje få seg en sitteplass. Men ikke ha for store forhåpninger. Etter ca. 20 minutter, hvis alt går etter planen, er jeg fremme på Laksevåg. Siste etappe er en gåtur på ca. ti minutter før jeg går inn dørene på jobben.

Hadde jeg tatt bil, ville jeg allerede vært godt i gang med min andre kopp kaffe på dette tidspunktet. Total reisetid én vei er ca. 1 time og 10 minutter. Det er mer enn jeg bruker med bil begge veier på en dårlig dag. Jeg er allerede utslitt, våt, og har vondt i hodet av skrikende unger, støy og folk som presser seg i alle retninger.

Turen hjem er akkurat lik, bare reversert.

Det er selvfølgelig bra om flere kan reise kollektivt. Og om min kollektivreise hadde vært like behagelig og kjapp som den Ingvild Rugland beskriver, skulle jeg parkert bilen for godt. Men det er den ikke. Ikke i nærheten, engang. Eneste måten jeg kan «overleve» en 2019-hverdag på, er å ta bil. Det er da jeg får min #metime.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg