Lar-barna stemples uten grunnlag

Hvis gravide kvinner dropper eller trapper ned på Lar-behandlingen, øker risikoen for tilbakefall til heroin.

NY FUNN: Eivind Sirnes har undersøkt hjernene til barn som har vært utsatt for heroin og Lar-medisiner i svangerskapet og funnet synlige forskjeller fra vanlige barn. – Det var ikke forskningen som ble problemet den 14. februar, det var en tabloid fremstilling i avisen, og et konkluderende barneombud, skriver artikkelforfatterne. Ørjan Deisz (arkiv)

Debattinnlegg

  • Kari Lossius
  • Vibeke Johannessen

Med krigstyper presenterte BT 14. februar ny forskning om de såkalte Lar-barna, altså barn som er født av en mor som gikk på legemiddelassistert rehabilitering under svangerskapet.

Et doktorgradsstudium hadde funnet at hjernen til barn eksponert for Lar-medisiner under svangerskapet hadde en annen hjerneaktivering under en eksperimentell problemløsningssituasjon enn andre barn. Forskeren understreket at selv om funnene var signifikante, ga de ingen informasjon om hvilke konsekvenser dette hadde for barna.

«Det er ingen dobbel strek under svarene», forklarte forskeren. Han pekte på at MR-undersøkelsen fra Haukeland sykehus hadde få deltakere. I den ene artikkelen var 7 av 16 barn eksponert for Lar-legemidler, og i den andre 4 av 11 barn.

De fleste barna var i tillegg eksponert for heroin og en rekke andre rusmidler. Mange andre påvirkninger kan også forklare de små forskjellene som undersøkelsen viser.

Les også

– Bildene kan tyde på at hjernen til Lar-barna er skadet

Les også

Barneombudet i 2016: - Krev prevensjon i LAR

Barneombud Anne Lindboe hadde ikke to, men fire streker under sitt svar i NRK samme kveld om samme sak. Hvis kvinner i fruktbar alder skal få Lar-behandling, må de også påtvinges prevensjon, det må bli slutt med gravide Lar-kvinner, mener barneombudet. Dette innebærer at kvinner som ønsker livsnødvendig Lar-behandling enten skal påtvinges spiral for å unngå graviditet, eller at gravide rusmiddelavhengige skal tvangsforvares så lenge de er gravide.

Eventuelt er abort den eneste og beste løsningen hvis kvinnen ikke makter å slutte med rusmidler.

Hvordan behandler vi som samfunn kvinner i Lar? Kan vi stille strengere krav til disse kvinnene enn til andre kvinner med kronisk alvorlige sykdommer og lidelser? I så tilfelle, hvordan skal dette begrunnes? Kan vi kreve bruk av prevensjon for å motta livreddende behandling når fosterskadelige virkninger av Lar-legemidler ikke sikkert er påvist?

Da vil vi igjen oppleve at kvinner i aktiv heroinrus i økende grad blir gravide.

Les også

Kronikk: Lite tyder på at LAR har påført barn skader for livet. Mye tyder på at behandlingen har gitt mange en rimelig god start — abstinenser til tross.

Et konsensuspanel nedsatt av Helsedirektoratet konkluderte før jul at man ikke kan utelukke mulige skader forårsaket av eksponering for Lar-legemidler i svangerskapet. Dette gjelder også de fleste legemidlene som i dag brukes av gravide med alvorlige, kroniske sykdommer eller lidelser, eksempelvis epilepsi, psykose og alvorlig depresjon. Panelet anbefaler at kvinner i Lar skal trappe ned sine Lar-legemidler før eller under graviditeten.

Forskning viser imidlertid at nedtrapping er forbundet med stor risiko for tilbakefall til bruk av heroin og økt risiko for død. Dette er en hovedbegrunnelse for å fortsette Lar-behandling.

SUBSTITUTT: Subutex er et av legemidlene som gis til rusavhengige i Lar-programmet. Det gis som et substitutt for heroin. Bendiksby, Terje (arkiv)

Få kvinner klarer å trappe helt eller mye ned på Lar-legemiddelet i svangerskapet, viser en norsk undersøkelse. Her finner man at det ikke er forskjell i forekomst av abstinenser hos de nyfødte av kvinner som trapper mye ned og kvinner som ikke trapper ned. Nedtrapping i svangerskapet er forbundet med betydelige abstinenser for kvinnen og dermed økt stress for kvinnen og fosteret. Stress i fosterlivet er forbundet med for tidlig fødsel, lavere fødselsvekt og dårligere kognitiv utvikling i småbarnsalder.

Så selv om substitusjonsbehandling utløser etiske og faglige dilemmaer, vil de alle fleste fagfolkene innen feltet likevel mene at dette er den beste behandlingen vi har i dag – ikke fordi behandlingen er uproblematisk, men fordi alternativene er så mye verre.

Det var ikke forskningen som ble problemet den 14. februar, det var en tabloid fremstilling i avisen, og et konkluderende barneombud.

Som både barneombudet og mange andre sikkert vet, er alkohol det rusmiddelet som er farligst for fosteret. Eksperter vil ikke sette noen nedre grense for hva som er et sikkert inntak. Vi ser frem til et intervju med barneombudet om hvordan hun vil forhindre at det fødes barn som har vært eksponert for dette rusmiddelet.

Helsemyndighetene forplikter å vite hvordan det går med alle barn i Norge, selv om de skal ha et særlig blikk på dem som har en utfordrende start på livet. Dette er viktig forskning og dataene må behandles redelig. Media har som oppgave å opplyse allmennheten og bør bidra til å bygge ned fordommer basert på uvitenhet.

Krigsoverskriften i BT bidro til det motsatte. I tillegg legger den, uten faglig dekning, sten til byrden til mammaer, pappaer og barn som gruer seg hver gang «Lar-barna» kommer i nyhetene.

En mamma skrev det slik på en Facebook-side: «Sønnen min er så lei av å lese hvor skadet han må være». «Lar-barna» er mange, de er forskjellige, har ulike personligheter, interesser, talenter og utfordringer.

De er ikke en gruppe, de er noens barn, barnebarn, klassekamerater og venner. De er store og små mennesker som trenger støtte og omsorg.

Og de er hjertelig velkomne til verden.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg