Svømmeren på Nordnes sjøbad

FRIHET: Armene drar den vektløse kroppen hennes fremover, og bak forsvinner bekymringer. Slik flyter svømmeren og blir fri, skriver innsenderen. Ørjan Deisz (arkiv)

Debattinnlegg

Johanne Magnus
Skribent

Det svarte armbåndet mot låsen på veggen. Et kort pip åpner døren, og svømmeren trer inn i sjøbadet. Garderoben er enkel og minner om gymgarderoben fra ungdomsskolen. Hvite knagger og slitte trebenker. Klærne faller ikke fort nok av.

Badedrakten sitter støpt på kroppen. Håret dyttes opp i den hvite badehetten mens hun speiler seg og plasserer svømmebrillene stramt over hodet. Vannflasken fylles på det lille toalettet før den tunge døren åpnes opp til friluften og det varme bassenget som ligger side om side med sjøen. Svømmeren går sakte på asfalten og ser utover mot Askøy, båtene og de små husene langt der ute.

Det er en av de dagene med blå himmel og lite vind. Solstråler spiller på blåtonene i bassenget. Svømmeren glir ned i saltvannet og kjenner føttene som treffer de hvite glatte flisene på bunnen. Noen fugler flyr over henne og tonsetter det hele. Hun dukker under med hele kroppen. Vannet omslutter henne. Hjemme vil svømmeren huske det myke vannet, utsikten og kroppen som fløt mens solen traff nakken. Hun vil huske badeverten som sto ved rekkverket og speidet utover området og passet på gjestene, de to jentene som satt på benken inntullet i håndkle og spiste banan.

INNSENDEREN: Johanne Magnus Privat

I svømmebanen er det tre andre svømmere. «Hold til høyre» er regelen. Hun legger på svøm, tak for tak glir hun over til den andre siden av bassenget. Tar tak i kanten før hun vender om og svømmer tilbake. Armene drar den vektløse kroppen hennes fremover, og bak forsvinner bekymringer. Slik flyter svømmeren og blir fri. I en rytme som aldri oppstår på land. Men i bassenget stemmer alt. Det er bare å gjenta bevegelsene og kjenne mestringen av å kunne bevege seg i vannet. Det våte element som verden er avhengig av. Svømmeren vasser i det, så heldig hun er, tenker hun og dukker under. Gjennom svømmebrillene ser hun benspark.

Det er stille under overflaten. Svømmeren fortsetter en liten stund til. Så stopper hun og setter seg opp på kanten og drikker av flasken. Kikker på klokken og skjønner ikke hvor tiden blir av. Tusen meter senere går svømmeren i garderoben. Skrur på den varme dusjen og lukker øynene. Såpeskummet renner nedover kroppen og forsvinner i sluket. Hun forsøker å fange vannet, gripe det med hendene. Alt glir gjennom. Kroppen er et filter, den renser ut all dritten og trekker til seg ny energi. Klar for hva som helst.

Svømmeren er uovervinnelig, tenker hun på vei ut av sjøbadet. Så setter hun seg på sykkelen og vet at snart skal svømmeren tilbake.