Vi trenger full sykelønn

Tallene tyder på at det er arbeidsplassene som ikke er friske. Da er kutt i sykelønnen til ansatte feil løsning.

URETTFERDIG: Sykdom fordeler seg ikke rettferdig, og et sykefravær vil vi alltid ha. Vi vet at noen i sitt arbeid utsettes for større fysiske belastninger, for smitte, og for vær og vind, skriver Roger Pilskog. Foto: Rune Sævig

  • Roger Pilskog
    Distriktssekretær LO Hordaland
Publisert:

I BT 18. april kan vi lese at fylkesdirektør i Nav, Tommy Johansen, vil ha debatt om kutt i sykelønnsordningen.

Det vises til kostnad ved antall tapte arbeidsdager for det legemeldte fraværet, og at velferdsmodellen er under press som følge av fallende oljeinntekter. Da sykelønn fra første dag ble innført for vel 40 år siden, var det ikke overflod av oljeinntekter som var begrunnelsen.

Som Sturla Gjesdal skriver 27. april, var full lønn under sykdom å rette opp en sosial urett. Fram til da hadde sykelønn vært forbeholdt andre enn «de på gølvet».

Kutt i sykelønn vil øke forskjellen på folk ytterligere. Som vi kan se eksempler på fra andre land, gir økte forskjeller en betydelig samfunnskostnad.

Les også

Les også: Du kan ikke hvile deg frisk

Det er sjeldent at mennesker er friske hver dag, hele livet. Sykdom fordeler seg ikke rettferdig, og et sykefravær vil vi alltid ha. Vi vet at noen i sitt arbeid utsettes for større fysiske belastninger, for smitte, og for vær og vind.

Det er mye ulikt arbeid, men felles for de fleste i slike jobber, er at de ikke kan ha hjemmekontor når det butter imot. Felles for oss alle, er at dette er mennesker vi er avhengig av for at samfunnshjulet skal gå rundt.

Når Johansen tar til orde for en revitalisert intensjonsavtale om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtale), og samtidig henter argumentasjon fra Bedriftsforbundet, som ikke er part i IA-avtalen, fremstår det i beste fall som en pussighet.

At forbundet vil kutte i sykelønn, er kjent. Deres fremstilling av den svenske sykelønnsordningen er imidlertid fullstendig feil. Det er riktig at fraværet i Sverige gikk kraftig ned for en tid siden. Det skyldtes særlig at sykelønnens varighet ble redusert. Det hadde ingenting med kutt i ordningen ellers å gjøre, for karensdag og egenandel hadde svenskene allerede i 1993.

Sverige hadde således en tid dobbelt så høyt fravær, med omtrentlig samme nivå på sykelønnen som nå.

Som Johansen skriver, har industrien gode resultat å vise til hva gjelder reduksjon av sykefravær, mens det står verre til i offentlig sektor. Generelt riktig, og Norsk Industri har gjort en god jobb med IA avtalen.

Men det er mer interessant å observere at sykefravær er ulikt, i tilsynelatende like bransjer. Det er ikke alle bransjer i privat sektor som gjør det like bra som Norsk Industris medlemmer. Det er heller ikke alle medlemmer i Norsk Industri som gjør det like bra. Og det er selvsagt ikke alle virksomheter i offentlig sektor det står like galt til med, det finnes dem som gjør det riktig bra.

Les også

Les også: KrF avviser Venstres sykelønnskutt

Nav Hordaland presterer ikke selv spesielt bra med 7,2 prosent legemeldt fravær i fjerde kvartal i 2017. Men både der og hos andre virksomheter, vil vi finne forskjeller. Når tallene kan tyde på at forskjeller i sykefravær ikke har opplagte forklaringer i arbeidets art, er det nærliggende å tenke på arbeidsmiljø for øvrig.

Generelt kan det noteres at virksomheter som presterer bra, har lavt sykefravær og høy grad av tillit mellom ansatte og ledelse, kjennetegnes av at de har god organisering av arbeidet, og har ledere som ser de ansatte.

Når økning i legemeldt fravær har årsaker som «lettere psykiske lidelser», kan det jo være at vi er i ferd med å bli mer skjøre mennesker. Det kan og være det finnes arbeidsplasser som ikke er friske. Men arbeidsplassen kan ikke sykmeldes, der må eieren ta ansvar, og legge til rette for at den skal være frisk.

I IA-avtalen er det mye som er prøvd. Noen tiltak har effekt, andre ikke. Og det gjenstår utvilsomt nye tiltak å forsøke, som kan diskuteres mellom partene.

Å kutte i sykelønnen er ikke et av dem. For det første har det marginal effekt. For det andre vil diskusjonen etter alt å dømme være over.