Mer enn ekkokamre og falske nyheter

Kritisk bevissthet om nyheter i sosiale medier er ikke jevnt fordelt. Personer med høy utdanning får best utbytte.

Debattinnlegg

Denne artikkelen er over to år gammel

«Falske nyheter», «filterbobler» og «ekkokamre» er uttrykk som ofte blir knyttet til nyheter man kommer over i sosiale medier. Er det slik at nyhetsbruk i sosiale medier ikke hjelper oss å bli informerte borgere, men snarer tvert imot?

Vår forskning på nyhetsbruk i og utenom sosiale medier viser likevel at for folk flest er bildet mer nyansert enn som så.

For det første er det viktig å understreke at nyhetsbruk i sosiale medier ikke skjer i et vakuum. I Bruksmønstre for digitale nyheter: Reuters Institute Digital News Report, Norge 2017 kommer det frem at veldig få (10 prosent) har sosiale medier som hovedkilde til nyheter. De fleste får med seg nyhetssaker i sosiale medier, men dette er et supplement til andre nyhetskilder. Da er det ikke sånn at vi bare er i hvert vårt ekkokammer, for det viser seg at vi oppsøker redaksjonelle nyheter, og ikke minst har en variert mediediett.

Det vil si at sjansene er gode for at vi får et noenlunde sammensatt bilde av sakenes tilstand, selv om det innimellom dukker opp «falske nyheter» i nyhetsstrømmen vår på sosiale medier.

Dette er noe som også kommer frem i rapporten fra vår kvalitative intervjustudie med 50 norske mediebrukere (Mediebruk og offentlig tilknytning). Mange fremhever de redaksjonelle mediene som viktige for å gi et mer helhetlig bilde enn det de ser i sosiale medier. Mange er også bevisst på muligheten for skjeve eller feilaktige virkelighetsfremstillinger, samtidig som de med bruker mulighetene til å oppdage interessante nyheter i sosiale medier gjennom deling fra venner og kontakter.

Et mer presserende problem er at kritisk bevissthet om nyheter i sosiale medier ikke er jevnt fordelt, men heller henger sammen med en del andre skillelinjer i mediebruken. Vi ser at personer med høy utdanning oftere utnytter de beste sidene ved sosiale medier som nyhetskanal, ved å bevisst skreddersy en nyhetsstrøm ut fra egne interesser og samtidig ha kritisk bevissthet om hvordan nyheter spres i sosiale medier. For andre virker denne nyhetsstrømmen kaotisk eller tilfeldig. Sosiale medier har blitt en viktig nyhetskanal også for dem som ikke vet hvordan det går til at nyheter popper opp i strømmen eller hvem som er avsender. I denne gruppen finnes det også noen som ikke oppsøker nyheter andre steder.

Sosiale medier kan dermed gi et minimum av nyhetsorientering til de som ikke følger aktivt med selv. På den andre siden er det disse personene som også lettest kan bli feilinformert av falske nyheter fordi de ikke har annen nyhetsbruk å støtte seg på for å sette nyheter fra sosiale medier i perspektiv.

Videre er det viktig å nyansere mellom ulike sosiale medier og bruksmønstre. Sekkebegrepet sosiale medier rommer mange ulike plattformer, og spesielt Facebook og Twitter blir brukt til nyheter. Twitter benyttes i større grad som et strategisk verktøy for å få med seg nyheter. Facebook brukes strategisk av noen, men er i mye større grad et sted man kommer over nyheter mens man følger med på venners oppdateringer, arrangementer eller gruppeaktivitet. Facebook har den styrken og utfordringen at nyheter også når dem som ikke oppsøker dem selv.

På Facebook kan man komme over andre nyhetskilder enn de man vanligvis bruker, noe 28 prosent oppgir at de gjør i rapporten Bruksmønstre for digitale medier.

Når venner deler nyheter på sosiale medier, oppleves disse som farget av personen som har delt, på godt og vondt. Dette kommer frem i intervjustudien vår, der deling av nyheter i sosiale medier ofte omtales som en form for meningsytring.

At noen man kjenner deler, kan gi en sak ekstra tyngde og oppleves som et kvalitetsstempel. I tillegg kan nyheten oppleves mer relevant, enten for ens eget liv. Nyheter om fraværsgrense eller sykehusstreik kan for eksempel oppleves mer relevante hvis de deles av venner som er lærere eller sykepleiere.

Sosiale medier er en nyhetskanal der samfunnsspørsmål oppleves «nærere» også på andre måter. Om en følger ordføreren i hjemkommunen eller Erna Solberg på Facebook, oppleves deres statusoppdateringer som mer direkte enn når personene siteres i en avisartikkel. Sist men ikke minst kan sosiale medier gi verdifull informasjon om saker man er interessert i å følge mer detaljert enn hva dekningen i tradisjonelle medier kan tilby.

I sosiale medier blandes nyheter fra redaksjonelle medier, synspunkt fra venner og nyhetssaker fra andre og mer tvilsomme kilder. Den positive siden er større informasjonsmangfold og flere ulike kilder.

Nyhetslesing i sosiale medier er mer enn skrekkeksempler på falske nyheter, men det krever en del av oss som nyhetsbrukere. I tillegg til å holde oss informert, må vi nå også vurdere hvor nyhetene kommer fra og i hvilken grad vi kan stole på det som blir sagt.

• Har du meninger? Send innlegg til debatt@bt.no og følg oss på Facebook!