Lånet til Moods of Norway var sikret

Det er direkte feil å hevde at skattebetalerne og Innovasjon Norge påføres et større tap etter lånet til Moods of Norway.

Publisert: Publisert:

SIKRET MED PANT: Innovasjon Norges lån til Moods of Norway i februar i år var sikret med pant, som innebærer at det aller meste av lånet vil bli dekket med realisering av pantet, skriver adm.dir. Anita Krohn Traaseth. Foto: Jan Tomas Espedal/Scanpix

Debattinnlegg

Anita Krohn Traaseth
Adm.dir. i Innovasjon Norge

Malgorzata Cyndecka ber i BT onsdag 11. oktober Innovasjon Norge om å forklare hvorfor vi «tok en stor – og muligens ulovlig – risiko på skattebetalernes vegne».

Det er viktig og riktig at det kontinuerlig stilles spørsmålstegn ved vår forvalting av skattepenger. Det gir oss en god anledning til å tydeliggjøre fakta og innsikt rundt hvorfor vi er til, hva og hvordan vi tilbyr og leverer våre tjenester. Både vi og bedriftene vi støtter, har alt å vinne på at vi til enhver tid handler innenfor alle de lover og regler som gjelder. Det er vi svært opptatt av.

La meg begynne med det helt grunnleggende. Det er innenfor Innovasjon Norges mandat å ta risiko. Det er derfor vi er til, for å risikoavlaste små og store bedrifter. Det er derfor vi blant annet tilbyr risikolån og deltar i finansieringspakker sammen med privat næringsliv.

En forutsetning for våre beslutninger om å delta med finansiering, er at disse er innenfor rammene av statsstøtteregelverket. Blant annet må låntaker oppfylle visse minstekrav til økonomiske forhold, og at det kan forventes at bedriften oppnår eller vil oppnå lønnsomhet på sikt.

Les også

Historia om Moods of Norway i 14 bilete

Samtidig er det naturligvis en risiko for at bedriften ikke klarer å oppnå sine lønnsomhetsmål. Denne risikoen er særlig fremtredende i bedrifters oppstartfase og i bedrifter i vekst – og omstilling. Nettopp da kommer rollen til Innovasjon Norge inn, å bistå i krevende situasjoner sammen med andre private kapitalkilder.

Vi kan bekrefte at vi har vurdert disse spørsmålene da vi tidlig i 2017 ga et lån på fem millioner kroner til Moods of Norway, der også eierne bidro med 15 millioner kroner i ny kapital. Beklageligvis lyktes ikke Moods of Norway med sin planlagte omstilling etter 14 år i drift. Det skjer. Det motsatte skjer også. La oss minne om at 35 prosent av alle selskaper som nå er på Oslo Børs, tidligere har mottatt finansiering og rådgivning fra Innovasjon Norge.

Samtidig er det viktig å minne om at Innovasjon Norges rolle også er å ta risiko for å bidra til lønnsom næringsutvikling over hele landet. Å bistå for å gi håp til videreutvikling av hundrevis av arbeidsplasser i krevende situasjoner, er noe vi har levert på i generasjoner av bedrifter innenfor ulike næringer over hele landet.

Avslutningsvis, en liten observasjon. Moods of Norway har eksistert i mer enn 14 år. Rundt 70 prosent av oppstartsbedriftene i Norge overlever ikke sitt femte driftsår. Moods of Norway har over årene levert nye arbeidsplasser, inntekter, bidratt til å løfte en underernært motenæring som nå er i vekst i Norge, og våget å prøve seg på et internasjonaliseringsløp. Fra en bygd i Sogn og Fjordane. Så gikk det galt.

Les også

Tor W. Andreassen: Moods of Norway klarte ikke å tilføre merket sitt nye verdier over tid.

Når det er sagt, er det direkte feil å hevde at skattebetalerne og Innovasjon Norge som følge av dette påføres et større tap. Det aktuelle lånet var sikret med pant som innebærer at det aller meste av lånet vil bli dekket med realisering av pantet.

Politikere, gründere, investorer og andre i dette landet roper etter en større aksept for å gjøre «feil». Til og med statsministeren er tydelig på det. Da er det interessant å observere hvilken omtale Moods of Norway og dets gründere har fått når de ikke klarte å stå løpet helt ut.

Hvor er engasjementet, leserinnleggene og kommentarene som handler om å lære av dette selskapets dyrekjøpte erfaringer? Hvordan har det seg at professorer på handelshøyskoler og andre «eksperter» fra norske gründermiljøer som stiller opp i Dagsnytt 18 ikke er interessert i denne læringen? Skal ikke de utdanne og jobbe med fremtidens bedriftsledere?

Moods of Norway ble i 2009 undervisningsmateriale på Harvard Business School. Er ikke det en ypperlig anledning for Norges Handelshøyskole til å skrive om Moods of Norway – del 2, 2017 – for sine studenter og fremtidige bedriftsledere?

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg