Nå må vi spare der vi kan

Vi går ikke lenger på kino, kafé, museer eller utstillinger med barna våre.

Prisøkninger skaper frykt for fremtiden, skriver innsenderen.
  • Justyna Kotowiecka
    Bergen
Publisert Publisert
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Krigen i Ukraina har en direkte innvirkning på livet til hver enkelt av oss. Vi er ennå ikke ute av krisen etter en to år lang pandemiperiode, med økonomiske problemer som har rammet mange mennesker. Oppsigelser, permitteringer, pensjonering og hjemmearbeid har også påvirket vår psykiske helse.

Les også

Pandemiens pris

Nå må vi håndtere konsekvensene av krigen, som for bare for en måned siden så ut til å være et usannsynlig scenario. Det er ikke sant at vi er langt fra problemet, for vi merker allerede effekten av denne konflikten.

Effekten på prisøkningen er merkbar i praktisk talt alle segmenter av varer og tjenester. Alt er dyrere: drivstoff, elektrisitet, gass, vann, byggematerialer, boliger og husleie, og de største prisøkningene kan ses i dagligvarehandelen. Dessverre står ikke denne økningen i forhold til lønnen.

Derfor: Med samme husholdningsvarer til mye høyere priser, må vi redusere utgiftene betydelig. Bla i brosjyrer, søke etter kampanjer og løpe fra butikk til butikk for å spare på dagligvarer, for økningene gjelder alle. En Kiwi-ansatt har fortalt meg at det nå ikke går en dag uten at de må øke enkelte priser. Ved å kjøpe de samme produktene bruker vi cirka 500 kroner mer pr. uke.

Dette er hovedtemaet for sosialt samvær, enten det er på jobb eller hjemme. Det er en følelse av frustrasjon og mangel på løsning. Det eneste som venter oss, er den enda verre økonomiske situasjonen til mange familier.

Les også

Venter ytterligere prispress på matvarene: – Europas kornkammer står i brann

I vår situasjon bør vi være takknemlige sammenliknet med befolkningen i Ukraina. Likevel kan vi ikke være likegyldige til vår egen skjebne. Vi kan ikke la være å bekymre oss for hva neste dag vil bringe.

Siden det er vanskelig for meg å spare på mat, selv ved å velge billigere og sesongbaserte produkter, må jeg fortsatt redusere andre utgifter betydelig. Jeg har for lengst gitt opp kultur, restaurantbesøk, reiser og skjønnhetstjenester.

Også i 2020 skrev Justyna Kotowiecka om hvordan hun lette etter tilbud for å klare seg økonomisk. Nå er prisene enda høyere.

Jeg kjøper ikke dagsaviser. Bøker kjøper jeg enten på finn.no eller henter gratis i en brukthall. Vi går ikke på kino, kafé, museer eller utstillinger med barna våre. Jeg har redusert innkjøp av kosmetikk betraktelig. Når jeg planlegger en ferie, velger jeg alltid de billigste alternativene og begrenser attraksjoner. Vi møtes ikke så ofte som før med venner, fordi det henger sammen med å kjøpe vin og snacks. I stedet velger vi å gå på tur sammen oftere.

Prisøkninger skaper ikke bare økonomiske problemer. Det gir også frykt for fremtiden, for en sikker inntekt og for situasjonen i verden. Jeg ser ofte på annonser for ekstraarbeid og tar det når jeg har mulighet.

Krig vil påvirke oss alle i større eller mindre grad. De som er rike, vil tjene på det. Slik har det alltid vært, og slik vil det også være nå.

Vi vanlige folk må gjøre vårt beste for ikke å bli gale og for å kunne leve med verdighet.

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. – Opplever et betydelig press

  2. – Da matprisene gikk til værs, måtte jeg ta grep

  3. Prissjokket på råvarer: – Alle kommer til å måtte betale

  4. Vil forlenge strømstøtte – lover ikke bensinhjelp

  1. Dagligvarehandel
  2. Fattigdom
  3. prisjakt
  4. Krigen i Ukraina
BT anbefaler

Varsler gondol­bråk: – Jeg har ikke tenkt å bo under en slik bane

Hvit skjorte og stram slipsknute under fleecejakke. Og knallgule arbeidsshorts med refleksstriper.