Når brakkesyken muterer til depresjon

Vi trenger også krisepakker til psykisk helse.

Publisert Publisert

I regjeringens krisehåndtering må man ikke glemme hvilke korte og langsiktige effekter koronasituasjonen kan ha på vår mentale helse, skriver Kristian Fjellanger. Foto: Shutterstock/Scanpix

Debattinnlegg

  • Kristian Fjellanger
    Forfattar

I mylderet av covid-19-nyheter kan man med jevne mellomrom lese at viruset muterer til en farligere variant, en mildere variant, eller bare en ny variant.

Men hva når brakkesyken muterer til en psykisk lidelse eller depresjon?

Mange, også jeg, kjenner vel litt på at lunten er langt kortere enn den var før, at kanskje det går lenger mellom hver gang man ler, og at man innimellom kjenner mer på en følelse av å eksistere enn å leve. For livet er jo blitt så kjedelig og monotont.

Jeg har mareritt om at internett slutter å virke, har vasket alle vinduer tre ganger i løpet av de siste månedene og mister nesten helt motet når jeg tenker på å feire bursdagen min på en videokonferanse.

Kristian Fjellanger Foto: Privat

Det handler ikke om at jeg er uenig i de tiltakene som regjeringen satte i verk i mars. Da gjorde man uansett det man mente var best. Men nå som unntakssituasjonen glir over til å være den nye normalen, må man også i større grad ta innover seg det ikke bare handler om å åpne barer, treningsstudioer og fornøyelsesparker.

Det handler også om å fange opp alle de som syns verden er litt vanskeligere å møte nå, enn for noen uker siden.

Les også

Fortsatt «husarrest» er dårlig nytt for oss over 70

I månedsvis har vi hatt oppdateringer, nærmest minutt for minutt, om hvor mange som er på sykehus, hvor mange som får intensivbehandling. og hvor mange som har testet positivt for koronaviruset. Men det er ikke daglige oppdateringer om hvor mange som sliter psykisk i situasjonen, og hvor mange som er under behandling for koronarelatert psykisk lidelse.

For selv om vi gjør det sammen, på «avstand og kontrollert», som en kommunikasjonsrådgiver har drillet statsrådene til å si, så er vi jo alene. Og det at vi nettopp er alene på avstand, er noe mange syns er vanskelig. Så vanskelig at det truer både liv og helse.

Les også

Kvinne (40) er redd for å bli deprimert av ensomheten: – Det er som om all energi har forduftet

I en undersøkelse som er omtalt av NRK, er tallenes tale klar. Forskeren som har gjennomført undersøkelsen, melder om en to- til tredobling av angst- og depresjonssymptomer. I samme artikkel kan man lese om en dobling av samtaler som omhandler selvmord, hos Kirkens SOS.

En tilfeldig samtale jeg hadde med en ansatt i helsesektoren sist uke, gir et litt annet bilde enn krigstypene man leser om i mediene: «Jeg trodde vi skulle få mange pasienter med korona, men istedenfor har vi en stor pågang av pasienter som trenger psykisk hjelp.»

Vi må redde arbeidsplasser og få fart på økonomien, er et uttrykk man ikke så rent sjeldent hører, mens myndighetene velvillig deler ut store summer fra oljefondet i ulike krisepakker.

Og det er jo bra. Men vi må også få krisepakker for folk. Eller strengt tatt mer en vedvarende satsing på psykisk helse, for tilbudet går jo ikke akkurat på skinner til vanlig og enda mindre under den nåværende situasjonen.

Les også

Ti råd for å redusere stress, bekymringer og angst

Til nå har covid-19 krevd i overkant av 230 menneskeliv i Norge. Hvert eneste år er det mellom 500–600 mennesker som velger å ta sitt eget liv.

Om man er dypt bekymret for noen i omgangskretsen, og gjentatte videokonferanser med en bønn om at vedkommende må dra på legevakten ikke har ført frem: Hva skal man da gjøre som kamerat og medmenneske?

Dersom man evner å ta seg selv i nakken, og går og får en henvisning til psykolog, vil det ofte være lang ventetid for å få en plass.

Da jeg selv hadde behov for noen samtaler for å komme meg over en kneik, rådet fastlegen min meg til å «sprite opp» lidelsene mine. Erfaringene hans var at da kom man fortere til.

Man kan jo selvsagt også gå til en psykolog som ikke har avtale, og betale hele summen selv, men det er ikke alle som uten problem kan svi av en tusenlapp pr. time, for å snakke om de tingene man trenger hjelp til.

Særlig om grunnen til at man strever, er at man har mistet jobben.

Å vise omsorg for hverandre er helt uvurderlig, og særlig nå, men det er ikke alltid nok for dem som sliter mest. I regjeringens krisehåndtering må man ikke glemme hvilke korte og langsiktige effekter situasjonen kan ha på vår mentale helse.

Da må vi få behandling som hjelper, når det er nødvendig.

Publisert
  1. LOKALT

    Mariann hugsar knapt noko frå dei første ti dagane

  2. LOKALT

    Tor (18) er i karantene etter ein fest i Kvam. – Dette er ein vekkar. No kryssar eg fingrane.

  3. NYHETER

    UiB vil ha alle tilbake til hausten. No må dei ut på leigemarknaden for å få plass.

  4. LOKALT

    Slik blir den nye hverdagen på skolen neste uke

  5. LOKALT

    67 ungdommar er testa. – Folk er engstelege.

  6. DEBATT

    – Smittevern er ikkje læraren sitt ansvar

Sakene flest leser nå

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg
  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Selvmord
  4. Depresjon
  5. Sykehus