Vi må bruke koronakrisen til å endre verden

Jeg håper våre ledere har mot til å kreve forandring.

Debattinnlegg

Denne artikkelen er syv dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt livesenter for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til livesenteret

Når støvet har lagt seg, vil flere tusen være døde. Men langt flere vil være friske igjen.

Helsevesenet vil ha gått gjennom en umenneskelig oppgave, og koronakrisens helter vil finnes både der, og blant de mange som gjorde det de kunne for å holde landet sammen og håpet oppe.

Det vil i lettelsen være lett å glemme at det fantes en krise før koronakrisen. En krise som er farligere, fordi den ikke bare vil fjerne noen av oss, men truer med å undergrave hele vårt eksistensgrunnlag.

Når støvet har lagt seg, vil mange være permitterte eller oppsagt. Industrier og arbeidsgivere vil ha bukket under, og landets økonomi vil være et sørgeligere skue enn tidligere. Men fabrikkene, flyene, skolene, landbrukene og produksjonskapasiteten vil være intakt.

Hele infrastrukturen vil være uendret. Det vil ikke tjene noen å la verden ligge øde. Og derfor vil vi trykke Ctrl-Alt-Delete og restarte systemet. På den ene måten. Eller den andre.

Når støvet har lagt seg, vil vi ha erfart at vi kunne gi avkall på goder som det bare uker tidligere var umulig å stille spørsmål ved. Og vi vil ha en økonomisk verdensorden som er skadeskutt og trenger hjelp.

Da er det våre ledere, med vårt mandat som dikterer betingelsene. Det er en unik mulighet til endring.

Når støvet har lagt seg, vil det være fristende å ønske seg tilbake der vi var. Men vi bør spørre oss selv om det er dit vi vil.

Vil vi ha den samme type vekst vi hadde før? Vil vi gjøre alt vi kan for å gjenskape de mekanismer som har gitt oss økende forurensing og et klima i rask endring?

Vil vi ha samme økonomiske verdensorden, der de 26 rikeste eier like mye som den fattigste halvpart av verdens befolkning?

Det må ikke være slik. Det er kun slik når vi støtter en felles oppfattelse og økonomisk orden som sier at det er slik.

Når støvet har lagt seg, må vi velge. Velge å la alt gå tilbake til slik det var. Eller velge å bruke anledningen til å endre verden.

Når samfunnet skal redde flyselskaper, industrier og finansaktører, bør en tenke gjennom hvordan det best gjøres, så verden går i en retning vi ønsker.

Faktisk må vi begynne å velge allerede nå, i kaoset som rår. Jeg håper våre ledere har mot til å kreve forandring, og jeg håper vi vil ha mot til å stille oss bak kravet.