Vi trenger åpenhet om klimaavtrykket fra mat

Forbrukerne må kunne bruke sin markedsmakt.

Publisert: Publisert:

9 av 10: De aller fleste nordmenn synes det er vanskelig å vite hvilken klimapåvirkning maten vår har, skriver innsenderne. Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix (illustrasjonsfoto)

Debattinnlegg

Mattias Ljungkvist, Markedssjef Toro, Cecilia McAleavey, Director Sustainable Eating & Public Affairs, Oatly

I Norge og Sverige har vi lenge vært opptatt av å være åpne om innholdet i maten vi spiser. Nå er det på tide at vi også viser hvilke klimaavtrykk maten vår har.

Mat står for cirka 25 prosent av de globale klimagassutslippene. Skal vi lykkes med å nå FNs globale klimamål, må utslippene fra mat mer enn halveres i løpet av de neste 10 årene.

Oppgaven kan synes uoverkommelig og er ikke enkel – men mat er ett av de områdene hvor vi har mye av den kunnskapen, teknologien og ikke minst viljen som skal til for å nå målet.

I en undersøkelse Norstat utførte for Toro våren 2019 svarte halvparten av de spurte at de ønsker å spise mer klimavennlig – men bare en av ti synes det er lett å vite hvilke klimapåvirkning maten vår har.

Vi mener det må bli like enkelt å få informasjon om matvarenes klimaavtrykk som den kunnskapen vi har om matens næringsinnhold og kjøleskapets energieffektivitet.

Cecilia McAleavey og Mattias Ljungkvist Foto: Oatly, Toro

Matindustrien har et stort ansvar for å redusere egne klimautslipp. Men for å kunne redusere egne klimaavtrykk der det virkelig monner, må vi kartlegge utslippene i alle ledd – fra råvare, transport, emballasje til prosessering.

At forbruker gis mulighet til å bruke sin markedsmakt til å velge klimavennlig mat, er et viktig første skritt for å flytte oss i matbransjen.

Klimamerking av mat har det vært snakket om lenge. I Norge ble det første gang diskutert for 10 år siden. I Danmark strandet et forsøk på å få til et nasjonalt klimamerke i våres på grunn av uenighet i næringen.

Les også

Ni enkle råd for en mer klimavennlig hverdag

Noe av grunnen er diskusjonen om hva beregningene bør og ikke bør inkludere, og hvordan klimaavtrykket skal kommuniseres på et enkelt og forståelig vis.

Det er fortsatt ingen fasit, men om ingen starter får vi heller ikke utviklet merkingen og metodikken i seg selv. På sikt kreves en standard for hvordan vi skal beregne og redegjøre for klimaavtrykk. Innen den tid trenger vi økt hastighet og samarbeid for å finne de gode løsningene.

Toro lanserte Klodemerket i mai for å gjøre det enklere for forbruker å ta gode klimavennlige valg når de står i butikken. Spiser man produkter merket med Klodemerket, vet man derfor at man bidrar til å nå FNs globale klimamål.

Oatly merker nå produktene med klimaavtrykk i absolutte tall. Vi har valgt litt ulike løsninger, men har ett felles mål; vi ønsker oss en ordning for klimamerking av mat.

En diskusjon om den perfekte ordningen ender opp med ingenting. Derfor har vi valgt å gå foran. Kundene har valget, men vi må ta ansvaret for at de vet hva de får.

Publisert:
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg