Syklister over fjell var en vill idé

Men Touren ville ikke hatt samme popularitet uten Frankrikes fjelloverganger.

TOUR DE FRANCE: Fjellene betyr mye for Tourens popularitet, skriver forfatter Geir Stian Ulstein. SCANPIX

Geir Stian Ulstein
Forfatter

I begynnelsen av forrige århundre begynte arrangøren av Tour de France å teste deltakerne i fjellene. «Mordere!», tordnet rytterne fortvilet. Arrangøren var motivert av sensasjon. De tilsynelatende uoverstigelige stigningene økte interessen for rittet.

I dag er innsatsen til disse første rytterne mytisk, og fjellsidene de klatret, et drømmenes teater for verdens beste syklister hver juli måned. Touren ville ikke hatt samme popularitet uten Frankrikes fjelloverganger.

Hvert fjell har navnene til berømte syklister knyttet til seg, på godt og vondt. Ventoux der Tom Simpsons omkom. Glandon der Eddy Merckx tapte for alltid. Luz Ardiden som Dag Otto Lauritzen erobret.

Det er stor prestisje å komme først over toppene, å plassere sitt eget navn i historiebøkene. Men like lite som vi kan tenke oss Touren uten fjell, kunne rytterne i Tourens første år forestille seg rittet med dem. Fjell var for gjetere og smuglere.

STOR FORANDRING: Mye har skjedd siden sykkelrittets start i 1903. Presse Sports

Touren ble oppfunnet for å selge avisen L’Auto, og den solgte som aldri før da René Pottier i 1905 syklet opp de bratte Vogese-veiene uten å sette foten i bakken. I årene som fulgte fortsatte arrangøren å skape sensasjon med å inkludere stadig brattere og lengre stigninger. Da arrangøren sendte ut rytterne rundt Frankrike syv måneder etter freden i 1918, fantes ingen nåde for de krigspregede deltakerne.

Fjellene ventet.

Geir Stian Ulstein Privat

Fjellenes stigningsprosent, lengde og lave konsentrasjon av oksygen tar Tour-deltakerne ut av det normale. Det er spektakulært å se på, men ingen god opplevelse for kroppen, som tidligere proff Mads Kaggestad har fortalt:

«Der og da tenkte jeg knapt på hvor jeg var. Det jeg trodde skulle bli en drøm, minte i stedet mer om et mareritt preget av smerte, utmattelse, skuffelse og usikkerhet på mine egne valg. Jeg husker publikum som sto der som statuer og ventet tålmodig. De hadde respekt og sympati, men var på ingen måte ville av begeistring.»

I 1919 var det knapt tilskuere i fjellene, og rytterne syklet på det som i dag ville blitt betegnet som dyretråkk. Det var stier utbedret for tidligere utgaver av Tour de France, men neglisjert gjennom krigen og ødelagt av vind og vær. Få av de påmeldte mestret utfordringen. De som gjorde det, kunne i det minste hente seg inn i en utforkjøring før mål. Lenge var det nemlig uhørt å legge målgang til toppen av et fjell.

Første gang det ble forsøkt, var i 1952. Kritikerne mente det skapte et defensivt ritt, der alle sparte seg til siste bakke. Først på 1970-tallet fikk denne avslutningsformen vind i seilene, takket være TV. Ritt der avgjørelsen falt mot slutten, idet de fleste var hjemme igjen fra arbeid, passet perfekt. Ofte fikk TV-titterne se fysiske prestasjoner som overgikk hva som egentlig er mulig.

Utfordringene som fjellene utgjør, har gjennom hele Tourens historie fått deltakere til å eksperimentere med kroppene sine. Menneskenes ustoppelige trang til å lykkes – uavhengig av kostnad – har gjort rittet uløselig knyttet til dop. Juksernes navn står i historiebøkene. De kan heller ikke viskes ut av minnet.

DOPING: Utfordringene som fjellene utgjør, har gjennom hele Tourens historie fått deltakere til å eksperimentere med kroppene sine, skriver Geir Stian Ulstein. Presse Sports

Mange av dopingmidlene er – som sykkelen – industriprodukter, en del av fremskrittet, men til tross for opprinnelsen var sykkelen også et skritt vekk fra den industrialiserte verden. Syklister i møte med fjell gjenoppdaget det menneskelige i industriens tidsalder. Kanskje var det nettopp det som fascinerte franskmenn og snart hele verden: det ensomme mennesket i kamp mot elementene, der hjelpemiddelet var en enkel konstruksjon fra det 20. århundret.

Syklister over fjell var en vill idé, som gjennom sensasjonsjag og ærgjerrighet har erobret TV-skjermer og ferietid. Fjellene knytter sammen fortid og nåtid: 1905 med 1919 med 2019. Rytterne vi ser slite på skjermen, har bedre utstyr og veier enn sine forgjengere.

Smerten er den samme.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg