Har du hørt historien om Alle, Noen, Ingen og Enhver?

Slik havner unge mennesker utenfor arbeidslivet.

Publisert Publisert

FRAFALL: Med bedre tilrettelegging for den enkelte kunne kanskje Gutt 16 blitt fanget opp tidligere, skriver Erle Sellevåg. Foto: SCANPIX/Shutterstock

Debattinnlegg

  • Erle Sellevåg
    Veileder, Gløde arbeids- og kompetansesenter

Et viktig arbeide skulle gjøres, og Alle var sikker på at Noen skulle gjøre det. Enhver kunne ha gjort det, men Ingen gjorde det. Noen ble sinte på grunn av Alle sin jobb. Alle trodde Enhver kunne utføre dette, men Ingen forsto at Alle ikke ville gjøre det. Det endte med at Alle bebreidet Noen da Ingen gjorde hva Enhver kunne ha gjort.

Denne historien så jeg først på veggen på lageret i min første jobb som 17- åring. Der og da tenkte jeg at det var jo en morsom historie, og fortsatte dagen. Når jeg ser tilbake, tenker jeg at dette var en viktig «oppdragelse», og noe som nok festet seg mer enn jeg den gang reflekterte rundt.

For denne historien kan synes å være litt symptomatisk for så mangt i dagens samfunn. Ta unge lovende som skal ut i arbeid. Noen tar en utdannelse og får seg deretter jobb i tråd med sin kompetanse, mens andre trer rett inn i arbeidslivet etter å ha gått «livets skole», som mange kaller det.

Så har du et vakuum i midten, der unge mennesker havner på utsiden av arbeidslivet av ulike årsaker. Ofte handler dette om en avbrutt skolegang. De er lei, mettet, frustrert og til og med litt sint.

Hva var det som skjedde der på skolen som gjorde at «Enhver kunne ha gjort det, men Ingen gjorde det» og førte til at: «Alle bebreidet Noen da Ingen gjorde hva Enhver kunne ha gjort»?

FELLESSKAP: Alle trenger å kjenne at man hører til, skriver Erle Sellevåg. Foto: PRIVAT

For underveis i skoleløpet må det ha skjedd noe som gjorde at skolen ble pyton og læring umulig? Dette er selvsagt ikke et konkret svar, og det er individuelt og komplekst hva som fører til at noen opplever manglende mestring og mening i hverdagen. Men er det miljøet som skaper spesialpedagogiske behov? Er det mulig å tilrettelegge for mer helhetlig læring?

Er rammene for satt til å kunne gjøre noen aktive grep når gutt, 16 år, fikler med blyanten og flakker med blikket, til stadighet kommer for seint og etter en stund ikke kommer i det hele tatt? Alle trenger å kjenne at man hører til, at du er viktig for noen eller noe.

Les også

– Det går så mange flinke, drittleie, utstøtte unge gutter rundt i Bergen

Slik er det i arbeidslivet også, og nettopp derfor er det så godt for vår psykiske helse å være i arbeid. Det gir oss tilhørighet og mening, vi blir del av en flokk.

Hvis skolen ikke legger til rette for individuelle behov, skapes stress og uhelse. Men ved å variere arbeidsmåter og hva man legger vekt på, bidrar skolen til å skape motstandskraft mot stress og nederlag.

Men så gikk ikke skolegangen som planlagt. Gutt, 16, er blitt 18 og har droppet ut av videregående. Han skal ut i arbeid, sier han, og søker flittig jobber. Men der ute er søkermassen stor, og han kommer til kort fordi han ikke har fullført skolegang og ikke har arbeidserfaring.

Er han heldig, møter han en arbeidsgiver som tar han under vingene, eller han får delta i et arbeidsrettet tiltak som hjelper han på vei. Men om vi ikke samhandler for å hjelpe, hva skjer da? Jo, det skal jeg si deg:

Alle var sikker på at Noen skulle gjøre det = arbeidsledighet og økende psykiske helseutfordringer for unge.

Hadde vi sett sammenhenger tidligere, ville vi kunne ruste barn til livet som møter dem. Livet i sosiale medier, livet der man måles og menes noe om i de fleste sammenhenger. Der man er prisgitt ressurser i familien og en økonomi som gir muligheter, heller enn begrensninger.

Fallhøyden blir relativt stor for noen når klassekameraten er kul fordi han har sko til tusen kroner, og alle «gutta» skal på slalåm i helgen, men du kan ikke være med fordi pengene ikke er der.

Når sidemannen i klassen fikk nok en femmer på karakterkortet, og snakker høyt om at han skal bli eiendomsmegler og kjøpe seg Tesla straks han er 18, mens gutt, 16, strøk i enda et fag, og prøver så godt han kan å henge med i svingene.

Tidlig innsats og styrking av det relasjonelle arbeidet i barnehager og skoler har mange ropt på i årevis. Altså, flere folk og mer satsing på å tilrettelegge for den enkelte.

Da kunne kanskje gutt, 16, ha blitt fanget opp mye tidligere? Kanskje det forelå en rapport fra en lærer som sa noe om hvordan han lærte på best mulig måte? Kanskje kunne et forsterket team i samråd med psykolog, forebygge at han sluttet på skolen, for eksempel?

Hva og hvordan legger jeg meg ikke opp i, det er det andre som kan best. Men at det er et behov, er ikke til å komme bort fra, og det klarer ingen alene. Nødvendige tiltak for den enkelte må settes inn der man ser det er nødvendig.

Gutt, 16. Familie, skole, Nav, tiltaksbedrifter, næringsliv. Hånd i hånd, med hjerte for at ungdommen skal klare seg der fremme, at han eller hun skal oppleve å kunne mestre livet sitt. Slik kunne historien endret seg til det bedre:

Det var et viktig arbeide som skulle gjøres, og Alle var sikker på at Alle skulle gjøre det sammen.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg