Dropp karakteren for orden og oppførsel

Vi terper på rutiner og systemer for god orden, men karakteren virker mot sin hensikt.

Publisert Publisert

SKJØNN: Vi skal det utvises profesjonelt skjønn og ta hensyn til «elevens forutsetninger». Men hva betyr det, da? spør innsenderen. Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Linda Eide Onarheim
    Lektor ved Erdal Ungdomsskole
  1. Leserne mener

I disse dager sitter ungdomsskolelærere over det ganske land i karaktermøter. Stadig flere mener at elevene lærer lite, eller ingenting av disse karakterene vi setter.

Jeg hører om stadig flere ungdomsskoler som blir helt karakterfrie, med unntak av halvårsvurderingene vi er lovpålagt å gi.

I høstens nye læreplaner er fokus på dybdelæring og tverrfaglighet, og kompetansemålene blir færre.

Det er gode tider for karakterskeptikere som meg.

Linda Eide Onarheim Foto: Privat

Én dinosaur fra fortiden står likevel urørt, nemlig karakterene i orden og oppførsel. Denne særnorske ordningen, som jeg hvert år svelger motskjells. Skolen skal fortsatt vurdere om hver enkelt ungdom har oppført seg godt, nokså godt eller lite godt.

I denne vurderingen skal det utvises profesjonelt skjønn, og en skal ta hensyn til «elevens forutsetninger». Hva betyr det, da?

Det har jeg til gode å høre et godt svar på. Hadde jeg fått bestemme, skulle de fått karakter IV – ikke vurderingsgrunnlag – hele gjengen. Én er «stengt for ombygging». Én lurer på om hun er gravid, en har kjærlighetssorg, en har foreldre som er i ferd med å gå fra hverandre, en har udiagnostisert ADHD og en har ingen venner.

Det sier seg selv at fokuset ikke er på å huske gymtøy.

Les også

Dystre tider for målstyrarane

Selvsagt skal skolen jobbe med god orden og oppførsel. Jeg, og kollegaene mine, bruker uendelig mange timer på å bygge relasjoner til elevene våre, til å sette grenser, og til å ha en god dialog med ungdommene om oppførsel.

Vi øver på empati og omsorg, og vi terper på rutiner for god orden. Det går ikke én dag uten en telefon hjem til de unge håpefulles foresatte. Paradokset er at oppførselskarakteren, riset bak speilet, kun virker mot sin hensikt i dette arbeidet.

Argumentet for en formell vurdering i orden og oppførsel er gjerne at ungdommene skal søke sommerjobb. Når jeg ser han som ikke klarer å sitte stille på stolen blomstre på sløyden, blir dette et litt absurd argument for meg.

Jeg blir veldig overrasket hvis han velger å søke sommerjobb på kontor. Skal han ikke få den sommerjobben i barnehagen, eller på fruktlageret fordi han «vandrer» i norsktimene?

Vi får håpe mottakeren av jobbsøknaden utviser bedre skjønn enn skolepolitikerne i dette spørsmålet.

Publisert
Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg