Vi er mest opptatt av studentene

Jeg forventer ikke at næringslivet skal leve og ånde for humanioras ve og vel.

HUMANIORA ER NYTTIG: Jeg peker på at næringslivet kan ha nytte av bidrag fra humaniora. Det er altså Melvær enig i, skriver Margareth Hagen, dekan ved Det humanistiske fakultet. Arkivfoto: Paul S. Amundsen

Debattinnlegg

Margareth Hagen
Dekan, Det humanistiske fakultet, UiB.

Knut Melvær reagerer på min kronikk «Kulturarv, språk og historie er også viktig for næringslivet» med innlegget «Humaniora forblir først og fremst viktigst for seg selv.» Av overskriftene skulle man kanskje tro at Melvær og jeg er rykende uenige. Det er vi ikke.

Melvær forteller at han som humanist i næringslivet har «sett at det er reell plass og behov for den type kompetanse man kan tilegne seg om man går gjennom et studieløp innenfor omtrent et hvilket som helst humaniorafag.» Her bekrefter han det som var et hovedpoeng i kronikken: Humanistiske fagstudier gir ferdigheter og kunnskap som er til stor nytte også i næringslivet.

Melvær sier at humaniora først og fremst er viktig for (opptatt av) seg selv. På et universitet er vi mest opptatt av at studentene skal få dype kunnskaper og evne å formidle dem. Jeg forventer ikke at næringslivet skal leve og ånde for humanioras ve og vel. Jeg peker på at næringslivet kan ha nytte av bidrag fra humaniora. Det er altså Melvær enig i.

Les også

- Humaniora vert rekna som farleg sløsing med tid og pengar

Men jeg deler ikke Melværs beskrivelse av hva vi humanister er mest opptatt og motivert av.

UiB og HF vil skape kontaktflater og muligheter for studentene våre. Vi tror at klyngene som er under etablering, er et godt redskap. Studentene våre undervurderer ofte egen kompetanse og trenger hjelp til å markedsføre den bedre til arbeidsmarkedet. «Praktisk informasjonsarbeid» er et av flere emner som tilbys ved HF der praksis i arbeidslivet er en del av utdanningen. Slike emner gjør studentene mer bevisste på hva fagkunnskapene deres kan brukes til.

Det stemmer ikke at HF ble «pålagt» å tilby emner i «overførbare ferdigheter» i forskerutdanningen. Fakultetet tok selv initiativ til dette, og vi er det eneste fakultetet ved UiB som tilbyr slike emner. Man kan også erstatte emnene med andre kurs og aktiviteter som anses å ha tilsvarende overføringsverdi. Samtidig er det grenser for hvor mye annet enn forskning man kan legge inn i en forskerutdanning før det går på bekostning av hovedformålet: En utdanning med vitenskapelig forskerkompetanse på høyt internasjonalt nivå. Slik kompetanse har en enorm overføringsverdi som trening i selvstendig informasjonsbearbeiding, dokumentasjon, argumentasjon og fremstillingsevne.

Les også

Vi trenger humaniora

Påstandene om at vi konsentrerer oss om «å verne og rettferdiggjøre små fags eksistens», at det er «studiepoengenes og budsjettårets rasjonalitet som styrer», og at vår årlige faglig-pedagogiske dag «ikke virker å ha veldig høy status», får stå for Melværs regning. Vår virkelighetsoppfatning er helt annerledes.

Din mening betyr noe
I BT trenger du ikke å være ekspert eller politiker for å slippe til. Skriv om det du har på hjertet! Skriv et innlegg